Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge er en stor leverandør til europeiske verdikjeder innen aluminium, silisium, zink, manganlegeringer, og flere andre viktige innsatsfaktorer.
Kan statsråden avklare hvordan man planlegger å ivareta industriens- og næringslivets konkurransekraft, avklare om dette ikke er prioritert ifht klimamålene, og avklare om samme prinsipper om kostnadsfordeling for både uregulerbar- energiproduksjon- og konsum - samt klimarelaterte forbruk vil få økte kostnadsandeler som gjenspeiler kostnadene som kundene påfører systemet?

Begrunnelse

Statnett planlegger å investere 150-200 milliarder kroner i strømnettet og digitalisering de neste ti årene, dette vil medføre en økning i nettleie for kunder. I høringen om ny nettleie og tariffer skriver Statnett at de vil ha en «kostnadsfordeling som i større grad speiler kostnadene som kundene påfører systemet.

Statnett foreslår å redusere industrirabatten på nettleie fra 50 til 20 prosent fra 1. januar neste år, og planlegger å sende en vesentlig større regning til industrien framover. Dette grunnet store behov for nettinvesteringer framover, hvor klimakrav er en stor driver, med resultat økte nettleier.

En annen faktor som øker kostnadsbasen i nettet er systemkostnader, mye grunnet influksen av uregulerbar og uforutsigbar kraftproduksjon, og tilknytningen til et volatilt høypris europeisk energisystem.

Svar

Terje Aasland: Regjeringens mål er å sikre fortsatt god kraftbalanse, og en av de viktigste oppgaver er derfor å legge til rette for mer kraft, mer strømnett og mer energieffektivisering. Representanten viser til Statnetts nye tariffmodell for transmisjonsnettet i sin begrunnelse for spørsmålet. Energidepartementet forvalter det overordnede regelverket for utforming av tariffer, men Statnett fastsetter selv sine tariffer innenfor dette regelverket. Departementet har derfor ingen rolle knyttet til innføringen av Statnetts nye tariffmodell.