Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:3317 (2025-2026)

Innlevert: 28.06.2026
Sendt: 29.06.2026
Besvart: 06.07.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvilket potensial ser statsråden for at Norge i større grad kan bruke film-, kultur- og kunstproduksjoner til å styrke landets internasjonale profil, tiltrekke flere besøkende og skape verdier i norske lokalsamfunn, og hvordan arbeider regjeringen i dag med å omsette slik oppmerksomhet til konkret reiselivsutvikling?

Begrunnelse

Norge har de senere årene lagt bedre til rette for internasjonale og nasjonale film- og TV-produksjoner. Slike produksjoner kan gi aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping mens innspillingen pågår. Samtidig viser erfaringer fra andre land at de største ringvirkningene ofte kan komme i årene etter premiere, når steder som vises frem på film og TV får økt oppmerksomhet som reisemål.

Den internasjonale bransjeavisen The Hollywood Reporter har tidligere omtalt veksten i såkalt «set-jetting», der reisende oppsøker destinasjoner de har blitt kjent med gjennom film- og TV-produksjoner. Flere land arbeider nå mer systematisk med å koble kulturproduksjoner, reiseliv og internasjonal profilering.

Et aktuelt norsk eksempel er spillefilmen Kjærast, regissert av Erik Poppe etter manus av Nobelprisvinner Jon Fosse, med premiere 18. september 2026. Filmen er i hovedsak spilt inn i Vestland fylke, blant annet i Kvam og Stad kommuner. I forkant av lanseringen har kommuner, lokale næringsaktører og destinasjonsselskaper gått sammen for å utnytte mulighetene filmen kan gi for økt oppmerksomhet, flere besøkende og lokal verdiskaping.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Kultur- og likestillingsdepartementet skal legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet i Norge og regjeringens kulturpolitikk bidrar til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Regjeringen satser på den lokale og regionale kulturen, og folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor.
Film,- kultur- og kunstproduksjoner skal samtidig være uavhengig av politiske føringer og skal skje på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. At kunsten er fri er en viktig bærebjelke i demokratiet. Kunstnerisk frihet er ikke bare en individuell rettighet, det er også et av samfunnets viktige mekanismer for kritikk, refleksjon og fornyelse.
For at kunsten skal kunne fylle sin demokratiske funksjon, må vi være trygge på at film-, kultur, - og kunstproduksjoner ikke er politisk styrt. Det er viktig å sikre at kunsten kan bidra til et åpent og opplyst ordskifte, og derfor er også prinsippet om armlengdes avstand nedfelt i kulturlova.
Formålet med den statlige støtten til kunst- og kultur er ikke å oppnå nærings- og distriktspolitiske mål, men regjeringens aktive kulturpolitikk har positive effekter for ulike bransjer, og bidrar til gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ser at de kulturpolitiske virkemidlene kan bidra indirekte til eksempelvis reiselivsutvikling, og jeg både tror og håper at næringslivet og reiselivet rundt om i landet ser de mange mulighetene som kunst og kultur representerer.
Jeg vil også understreke at all kunst og kultur i Norge er avhengig av internasjonale impulser og god samhandling med aktører og utøvere i andre land. Dette bidrar også til Norges internasjonale kulturprofil. Her har regjeringens kulturpolitikk flere virkemidler som skal bidra direkte, for eksempel Norsk filminstitutts ordninger for samproduksjon av filmer og serier med utenlandske hovedprodusenter, eller Norges deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa.
Jeg er enig med representanten i at det internasjonale potensialet for norsk film-, kultur-, og kunstproduksjoner er betydelig, både med tanke på profilering, verdiskaping, eksport og reiselivsutvikling. Internasjonal profilering av norsk kultur i utlandet er viktig for å styrke aktørenes eksportmuligheter og som en del av arbeidet med nasjonal merkevarebygging. Markedsføring av Norge som kulturdestinasjon bidrar også til økt interesse for å oppleve norsk kultur, noe som kan styrke etterspørselen både for aktører i reiselivsnæringen og den kreative næringen. Regjeringen løftet innsatsen på dette området i Veikartet for kreativ næring i 2024. Her ble politikkområder som forskning og innovasjon, eksport og næringsfremme, kommunal- og distriktspolitikk trukket fram. Veikartet poengterer videre at utenriksstasjonenes arbeid med fremme av norsk kultur i utlandet, tilskudd til organisasjonene i Norwegian Arts Abroad-nettverket og Innovasjon Norges internasjonale profilering av Norge som reisemål (gjennom Visit Norway) er viktige virkemidler for internasjonal profilering.