Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til å endre sjømannsfradraget slik at det oprative mannskapet på Redningsselskapets redningsskøyter sikres en forutsigbar rett til særskilt fradrag for sjøfolk?

Begrunnelse

Ansatte i Redningsselskapet (RS) utgjør ryggraden i den kystnære beredskapen i Norge.
Redningsselskapet har rundt 200 fast ansatte sjøfolk. Disse er i beredskap 24 timer i døgnet, sju dager i uka, fire uker i strekk, for vår sikkerhet langs hele kysten. Det fremstår som underlig at den kritiske samfunnsfunksjonen de ansatte sjøfolkene i Redningsselskapet har som primær maritim beredskapsaktør ikke kan anerkjennes med sjømannsfradrag.
I fjor utførte Redningsselskapets fartøyer 10 015 oppdrag. Tallet inkluderer rednings- og assistanseoppdrag, los-oppdrag samt oppdrag utført av Redningsselskapets fire ambulansebåter.
Redningsselskapets visjon er at ingen skal drukne. I 2025 reddet mannskapene på redningsskøytene 26 liv fra drukningsdøden. 61 fartøyer ble berget fra forlis.
Totalt ble det utført 767 søk- og redningsoppdrag (SAR) i 2025.
De profesjonelle sjøfolkene om bord på redningsskøytene går i krevende turnuser. De er borte fra familie og hjemmet i lange perioder for å opprettholde en 24-timers øyeblikkelig beredskap. Likevel opplever denne yrkesgruppen å falle utenfor ordningen med særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget) på grunn av rigide og utdaterte krav i regelverket. Tidligere hadde redningsskøytene et eksplisitt unntak.
Sjømannsfradragets hensikt er å kompensere for de personlige og sosiale belastningene ved å jobbe og bo på sjøen. Det fremstår som urimelig at de som risikerer livet for andres trygghet på sjøen, nektes likebehandling med øvrige sjøfolk på grunn av fartøyenes tekniske spesifikasjoner eller operasjonsmønster.
For å utføre sitt samfunnskritiske oppdrag er Redningsselskapet helt avhengig av å kunne rekruttere de beste sjøfolkene. Da skulle man tro at en innlemmelse for deres faste mannskap i sjømannsfradraget vil være en rimelig samfunnsmessig investering for å sikre en fortsatt robust maritim beredskap langs hele den norske kysten.

Svar

Jens Stoltenberg: Det særskilte fradraget for sjøfolk (sjøfolkfradraget) følger av skatteloven § 6-61. Rett til fradrag forutsetter at skattyteren har arbeid om bord på «skip i fart» som hovedbeskjeftigelse, og at arbeidet om bord til sammen utgjør minst 130 dager i inntektsåret. Skattytere som oppfyller vilkårene har krav på et fradrag på 30 pst. av inntekten om bord, oppad begrenset til 86 300 kroner i 2026.

Sjøfolkfradraget ble innført i forbindelse med omlegging av skattereglene for sjøfolk i 1989. Hensikten var å videreføre skattenivået for dem som var omfattet av den tidligere beskatningsmåten for sjøfolk.

I forskrift til skatteloven § 6-61-1 er det nærmere regulert hva slags skip som ikke anses som «skip i fart». Skip som ikke er omfattet, er blant annet skip under 100 brutto registertonn, skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy, fiske- og fangstfartøy, og fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. «Skip i fart» er også blant annet avgrenset mot «annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil».

Fra inntektsåret 2024 ble kravet til utseilt distanse lempet. For skip der sjøfolkene har en avtalt turnusordning med sammenhengende opphold om bord i minst tre uker om gangen, kan skipet anses som «skip i fart» selv om det går i et begrenset fartsområde. Det ble ikke foretatt endringer i tonnasjekravet eller andre kriterier for hva som skal anses som «skip i fart».

Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i hvem som har rett til det særskilte fradraget for sjøfolk. Mange grupper arbeidstakere kan ha lange fravær fra hjemmet uten at det gir rett til et særskilt fradrag. Det gjeldende fradraget for sjøfolk innebærer en forskjellsbehandling av sjøfolk sammenlignet med andre yrkesgrupper, men har en historisk begrunnelse. Dersom sjøfolkfradraget utvides til nye grupper, vil denne forskjells-behandlingen øke, samtidig som det blir vanskelig å trekke grensen for hvem som omfattes.