Spørsmål

Bjørn Larsen (FrP): Hva er årsaken til at saksbehandlingstiden ved Nasjonal enhet for våpenforvaltning fortsatt er opptil 23–25 uker for digitale våpensøknader, til tross for at digitalisering, automatisering og etableringen av en nasjonal enhet skulle gi raskere og mer effektiv saksbehandling, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å redusere behandlingstidene til et akseptabelt nivå?

Begrunnelse

Ved etableringen av Nasjonal enhet for våpenforvaltning var formålet å effektivisere våpenforvaltningen gjennom digitalisering, automatisering og mer ensartet saksbehandling. I svar på tidligere skriftlige spørsmål til Stortinget har både den tidligere og den sittende regjeringen vist til at den digitale løsningen «Blink» og automatisert behandling skulle redusere saksbehandlingstiden betydelig. Justisministeren opplyste blant annet i svar på skriftlig spørsmål nr. 3016 (2024–2025) at nær 3 500 digitale jaktvåpensøknader var behandlet automatisk samme dag som de ble sendt inn.

Dette er ikke en ny problemstilling. Carl I. Hagen tok opp de lange saksbehandlingstidene i skriftlig spørsmål nr. 109 (2023–2024), og fulgte opp saken i skriftlig spørsmål nr. 3016 (2024–2025). I begge svarene viste statsråden til at digitalisering og automatisering ville gi kortere saksbehandlingstid. Politiets egne oversikter viser imidlertid at behandlingstiden fortsatt er inntil 23 uker for digitale jaktvåpensøknader, 22 uker for digitale sportssøknader og 25 uker for papirsøknader om jaktvåpen.

Flere jegere opplyser at tilsvarende søknader tidligere ofte ble behandlet lokalt i løpet av om lag én uke. Dersom dette bildet er riktig, innebærer dagens behandlingstid en betydelig forverring, til tross for at formålet med reformen var det motsatte. Mange lovlydige jegere og sportsskyttere må nå vente et halvt år eller mer på behandling av ordinære våpensøknader.

Sivilombudet har konkludert med at lang behandlingstid i våpensaker kan være i strid med forvaltningsloven § 11 a, og uttalt at det er grunn til å tro at behandlingstiden også i flere andre våpensaker ikke oppfyller lovens krav om at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Ombudet ba politiet redegjøre for hvilke tiltak som skulle iverksettes for å redusere behandlingstidene.

Til tross for gjentatte redegjørelser om at digitalisering og automatisering skulle gi raskere saksbehandling, viser politiets egne tall at behandlingstidene fortsatt er svært lange. Det er derfor behov for en redegjørelse for hvorfor de forventede gevinstene fortsatt ikke er realisert, og hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å redusere behandlingstidene.

Svar

Astri Aas-Hansen: Våpenforvaltningen har siden 2021 gjennomgått en gradvis digitalisering for bedre å møte brukernes behov. Et viktig tiltak for å redusere saksbehandlingstidene har vært innføringen av automatisert behandling av søknader om jaktvåpen. Dette har resultert i at flere tusen søknader er behandlet samme dag som de ble sendt inn, noe som har vært til stor nytte for mange søkere. Samtidig er ikke politiet i mål med digitaliseringen. Andre tiltak, som endret organisering og nye arbeidsprosesser er forventet å gi effekt på lengre sikt.
Politidirektoratet opplyser at Nasjonal enhet for våpenforvaltning for tiden har en saksbehandlingstid på inntil 23 uker for digitale søknader om jakt- og sportsskytevåpen. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er om lag 8,5 uker fra søknaden er sendt til vedtak foreligger. At saksbehandlingstiden varierer, skyldes flere forhold. De viktigste årsakene er ifølge Politidirektoratet omorganisering, opparbeidede restanser og at enkelte sakstyper er mer arbeidskrevende å behandle enn andre.
Politidirektoratet opplyser at ressurser fra samtlige politidistrikter skal være overført til Nasjonal enhet for våpenforvaltning i løpet av 2026. Per i dag er ressurser fra ti politidistrikter overført, mens ressurser fra de to siste distriktene etter planen følger i september. Etableringen og oppbyggingen av den nye organisasjonen medfører betydelige omstillingsprosesser. Nye og eksisterende medarbeidere skal innpasses i organisasjonen, nye rutiner skal implementeres, og arbeidsoppgaver skal utføres på nye måter. Dette bidrar til lengre saksbehandlingstid på kort sikt.
Den nasjonale enheten har overtatt store saksmengder og betydelige restanser fra politidistriktene. Omfanget av restansene varierer mellom distriktene. Restansene påvirker saksbehandlingstidene og innebærer at søkere kan oppleve ulik behandlingstid avhengig av hvilket distrikt saken opprinnelig tilhørte. Når restansene er nedarbeidet, vil søkere kunne forvente lik saksbehandlingstid uavhengig av hvor i landet de bor.
Flere tidkrevende oppgaver i våpenforvaltningen vil fortsatt kreve manuell saksbehandling. Dette gjelder blant annet avslag på søknader og tilbakekall av våpentillatelser. Tilbakekall av våpentillatelser er en lovpålagt oppgave som politiet prioriterer høyt av hensyn til samfunnssikkerheten. Digitaliseringen har gitt politiet bedre verktøy for å identifisere personer som ikke oppfyller kravene til å inneha våpen. Dette fører til at flere saker avdekkes og må behandles, noe som øker ressursbehovet.
Digitaliseringen av våpenforvaltningen har gitt politiet gevinster som er nyttiggjort i omorganisering og mer effektive arbeidsprosesser. I løpet av første tertial i år har over 4 000 jaktvåpensøknader blitt innvilget automatisk.
Samtidig har det nye våpenregisteret avdekket behov for et betydelig antall registerkorrigeringer, hvor mange må utføres manuelt. I tillegg må en del eieroverføringer fortsatt behandles manuelt i en overgangsperiode, ettersom det fremdeles er et stort antall papirtillatelser i omløp.