Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Staten taper om lag 40 millioner på at turister og utenlandske trailere ikke betaler på fergene i følge Nrk 30.06.26. Statsråden uttaler til NRK at løsningen med å ta betalt er gammeldags, til tross for at dette allerede gjøres på riksveisamband på Hamarøya. Der er ungdom gitt sommerjobb for å sikre betaling fra utlendinger.
Er det konkurransevridende overfor norsk transportnæring at utlendinger ikke betaler, og vil statsråden umiddelbart vil sørge for løsninger for å sikre at utlendinger betaler på ferga?

Begrunnelse

Svar

Jon-Ivar Nygård: Bruk av AutoPASS for ferje bidrar til å standardisere, forenkle og effektivisere innkrevingen på ferjene. Systemet brukes i dag til innkreving i riksveiferjedriften og på en rekke fylkeskommunale ferjesamband. Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 3215 skal alle kjøretøy som reiser på riksveiferjene registreres ved bruk av AutoPASS-brikke, skiltgjenkjenning eller ved manuell registrering.
Muligheten for at reisende kan betale i etterkant gir likevel en risiko for at enkelte unndrar seg betaling. Jeg mener det er viktig å ha med seg at mer enn 99 prosent av de som reiser med ferje betaler for seg. Utfordringene med innkreving fra utenlandske kjøretøy skyldes en kombinasjon av flere forhold, blant annet at det per i dag er begrenset hvilken tilgang norske myndigheter har til pålitelige kjøretøy- og eierdata fra enkelte land. Det jobbes internasjonalt og i EU med å bedre tilgangen på slik informasjon, blant annet ved å se på muligheten for å hente eierinformasjon fra EUCARIS (European Car and Driving Licence Information System). Statens vegvesen arbeider med å ferdigstille et høringsnotat med forslag til revidert forskrift om transport med ferje. Det tas sikte på å sende saken på offentlig høring i løpet av 2026.
Ferjeselskapene i riksveiferjedriften kan i dag se hvilke kjøretøy som ikke har avtale om AutoPASS for ferje. Hvis mannskapet har tid før eller under overfarten, kan de informere om betalingsmuligheter og ta imot manuell betaling. Manuell billettering gjøres derfor på riksveiferjesambandene, men i begrenset omfang.
Både norske og utenlandske tunge kjøretøy i næringsvirksomhet har krav om gyldig bombrikke og brukeravtale for betaling av bompenger i Norge. Dette bidrar til å forenkle innkrevingen av bompenger og ferjebilletter for reiser knyttet til tunge kjøretøy. Billettinnkreving i ferjedriften påvirker derfor i liten grad konkurransen i næringstransporten.
Jeg ønsker avslutningsvis å presisere at inntektstapet som representanten henviser til på om lag 40 mill. kr gjelder for perioden 2022-2025, det betyr om lag 10 mill. kr i året. Til sammenligning var inntektene (eks. merverdiavgift) på de sambandene dette gjelder om lag 3 500 mill. kr over tilsvarende periode. Men, selv om inntektstapet utgjør en liten andel av de totale inntektene, er det likevel viktig å fortsette arbeidet med å sikre at alle betaler det de skal.