Spørsmål

Erlend Larsen (H): På hvilken måte vil statsråden sikre seg at politibilene som blir produsert på en fabrikk med kinesiske eiere ikke overfører skjermingsverdig informasjon til kinesiske myndigheter, og hvordan vil statsråden løse utfordringene med at innsatsbilene ikke får plass i politiets garasjer?

Begrunnelse

Regjeringen har besluttet å kjøpe politibiler fra Volvo, et selskap eid av kinesere. Vi er vel kjent med at kinesisk lovgivning pålegger kinesere å gi kinesiske myndigheter tilgang på den informasjonen Kina måtte ha behov for. Vi er også vel kjent med at kinesisk produserte biler (det er ikke så viktig om bilene er produsert i Kina, så lenge det er kinesisk eid) har en omfattende kommunikasjon med bilfabrikkene. Vi er også vel kjent med at bilene har et stort antall sensorer som fanger opp bilder og lyd på innsiden og rundt bilens utside.
Også sensorene kommuniserer selvstendig til produsentene av sensorene. I tilfeller hvor kameraer produsert i Kina er montert på utstyr som tilsynelatende er produsert i et annet land, for eksempel i Norge (som viltkameraer), vet vi at kameraenheten kommuniserer selvstendig til fabrikanten i Kina, selv om viltkameraet ikke gjør det.
En skal med andre ord vite veldig mye om en bil for å kunne klare å de-aktivisere kommunikasjonsmodulene i bilen.
En bil produsert av en bilfabrikk med kinesisk eierskap er i realiteten å anse som en etterretningsplattform. Bilens sensorer vil hente inn informasjon om skjermingsverdige objekter, personer, hendelser osv. Alle steder politibilene kjører vil i realiteten bli registrert og lagret i kinesiske databaser.
Skulle politiet rykke ut til steder hvor Kina har interesse i at politiet ikke møter opp, kan politibilen stanses fjernstyrt.
En eventuell dokumentasjon fra bilfabrikanten på at politibilene ikke overfører informasjon til kinesiske myndigheter har ingen verdi. En moderne bil skal gjennom en rekke oppdateringer av programvaren til bilens systemer.
Den norske forskningen gjennom det såkalte Lion cage-programmet er vel kjent, også i departementet. Forskningsresultatene, og advarselen forskerne fremmet mot kjøp av kinesiske biler, burde forhindret kjøp av kinesiske biler.
Sjåførene på XC-60 er stipulert å måtte gå igjennom et opplæringsprogram som tar 14-15 timer pr sjåfør, det vil si omkring 9000 arbeidstimer. Det er vanskelig å forstå at det er et så omfattende opplæringsbehov.
Jeg er også informert om at valgt modell som innsatsbil ikke passer i noen politigarasje.

Svar

Astri Aas-Hansen: Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også politiet, og det er avgjørende at politiet har evne til å løse oppdrag. Ved anskaffelse av nytt materiell gjennomfører politiet grundige risikovurderinger knyttet til blant annet leverandørers eierforhold, slik det er gjort med politibilene.

Som det blant annet er påpekt i den korte og spissede områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet av mars 2024, har kortsiktig styring for stor oppmerksomhet rettet mot spesifikke innsatsfaktorer virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. Etter mitt syn er det derfor uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke anskaffelsesavtaler politiet skal inngå og om det plass i politiets garasjer. Dette ansvaret bør ligge hos etaten selv. Det er de som har best forutsetninger for å foreta en helhetlig vurdering av behov knyttet til ulike anskaffelser og plass i politiets garasjer.