Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden sørge for at norske bedrifter som ønsker å bidra til produksjon av droner under «Build with Ukraine»-avtalen signert 27. april 2026 får tilstrekkelig informasjon om vilkår for deltakelse og tilgjengelige støtteordninger slik at de faktisk kan ta del i samarbeidet?

Begrunnelse

Den 27. april 2026 signerte Norges ambassadør til Ukraina, Lars Ragnar Hansen, et avtaleverk mellom norske og ukrainske forsvarsdepartementer. Ukrainas viseforsvarsminister Serhiy Boyev signerte på ukrainsk side. Avtalen er det første norsk-ukrainske «Build with Ukraine»-prosjektet og legger til rette for felles produksjon av ukrainske droner i Norge, med sikte på at de første systemene leveres til Ukraina allerede før sommeren 2026.

Det er flere norske aktører som ønsker å bidra, blant annet ved produksjon av droner. Et slikt bidrag vil kunne ha stor betydning for Ukrainas forsvarsevne og for norsk forsvarsindustri. Aktørene melder imidlertid tilbake at det er vanskelig å forholde seg til initiativet ettersom de ikke forstår hvilke vilkår som gjelder for deltakelse, eller hvilke støtteordninger som er tilgjengelige.

Undertegnede er av den forståelsen at Forsvarsdepartementet har bekreftet at verken involverte bedrifter eller konkret kapasitet vil bli offentliggjort, av hensyn til sikkerhet og skjermingsverdig informasjon. Forsvarsministeren har samtidig uttalt at «kompetansen dette prosjektet gir, vil kunne brukes videre til å utvikle norske konsepter og øke norsk produksjonskapasitet på et svært sentralt område». Spenningen mellom nødvendig informasjonssikkerhet og norske bedrifters behov for forutsigbare rammevilkår gjør det krevende for potensielle partnere å vurdere sin deltakelse. Det bes derfor om at statsråden klargjør hva Forsvarsdepartementet vil gjøre for å operasjonalisere avtalen slik at den kan fungere i praksis.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: «Build With Ukraine» (BWU) ble lansert av president Zelenskyj sommeren 2025. Gjennom BWU ble det åpnet opp for at ukrainske forsvarsselskaper kunne starte produksjon utenfor Ukraina. Et av formålene med initiativet var å kunne produsere materiell som er viktig for Ukraina i tryggere omgivelser. Som stortingsrepresentant Melby påpeker har Norge foreløpig lagt til rette for produksjon av en type ukrainsk drone i Norge.
Jeg setter pris på spørsmålet fra stortingsrepresentant Melby siden det gir anledning til å oppklare og tydeliggjøre noen av rammene rundt BWU. Det må understrekes at BWU fortsatt er relativt nytt og vi gjør de første erfaringene med dette rammeverket nå. Det er derfor forståelig at omtalen av BWU på den ene siden kan oppfattes som en stor mulighet for norsk næringsliv, samtidig som bedrifter for tiden opplever det som utydelig hvordan en konkret skal gå frem.
Det er viktig for meg å presisere at BWU ikke er en støtteordning for norsk næringsliv og det er ikke nødvendigvis ønskelig med full åpenhet rundt slike etableringer, blant annet av hensyn til involverte ukrainere, noe som gjør det utfordrende å dele erfaringer med øvrig næringsliv.
Til grunn for etablering av eventuell produksjon av ukrainsk materiell i Norge må det eksistere et ønske fra ukrainske myndigheter om dette. Videre bør et slikt prosjekt også inneha en form for samarbeid med norsk industri hvor et ukrainsk produkt eksempelvis kan gjøres bedre gjennom bruk av norsk teknologi.
Det er derfor nødvendig at bedriftene selv søker dialog og partnerskap med ukrainske bedrifter. Videre bør produktet det ukrainske selskapet produserer være noe ukrainske myndigheter også har ønske om å produsere utenfor ukrainske grenser. Først når det eksisterer et stadfestet ukrainsk behov som kommuniseres til norske myndigheter fra ukrainske myndigheter kan finansiering av produksjon av dette i Norge vurderes.
Norge har et sterkt og kompetent næringsliv, og det er et betydelig rom for norske aktører i et forsvarsmarked der etterspørselen etter relevante og fungerende løsninger er stor. Det avgjørende vil likevel være industriens egen evne til å utvikle produkter som treffer reelle behov, dokumentere at løsningene fungerer, og etablere kunder eller tydelig etterspørsel. Rammer som «Build with Ukraine» kan bidra til å åpne muligheter, men muligheten må gripes av bedriftene selv. For aktører som lykkes med dette, er potensialet betydelig. Det har vi eksempler på.