Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3335 (2025-2026)
Innlevert: 30.06.2026
Sendt: 30.06.2026
Besvart: 07.07.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kathy Lie (SV): Vil statsråden vurdere å endre kriteriene og praksisen for individuell refusjon av fedmemedisiner som Wegovy og Saxenda, når over 86 prosent av søknadene avslås, slik at ordningen i større grad sikrer tilgang til nødvendig behandling for pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer?
En NRK-sak fra Trøndelag viser at dagens ordning for individuell refusjon av fedmemedisiner i praksis treffer svært få av pasientene den er ment å hjelpe. Ordningen fungerer som en «sikkerhetsventil» for de mest alvorlig syke, men realiteten er at et klart flertall av søknader avslås. I 2025 fikk over 86 prosent av rundt tusen søknader avslag, til tross for at pasientene oppfyller svært strenge krav for i det hele tatt å bli vurdert.
For å kunne søke må pasienten ha kroppsmasseindeks (KMI) over 50 i kombinasjon med alvorlig tilleggssykdom. Dette innebærer at terskelen allerede er satt svært høyt, og at det er blant de mest alvorlig syke pasientene som omfattes.
Samtidig har fedmemedisiner som Wegovy og Saxenda vist effekt for mange pasienter, og mangel på offentlig dekning innebærer at behandling i praksis forbeholdes dem som har økonomi til å betale flere tusen kroner i måneden selv. Dette reiser spørsmål om hvorvidt dagens ordning bidrar til økte sosiale helseforskjeller.
Fagfolk har også uttrykt usikkerhet om hvordan kriteriene praktiseres, og at mange søknader avslås selv i alvorlige tilfeller hvor behandlende lege mener pasienten har et klart behov. Det kan tyde på at ordningen ikke fungerer etter intensjonen som en reell unntaksordning for de sykeste.
På denne bakgrunn er det behov for å vurdere om dagens regelverk, kriterier og praktisering av individuell refusjon i tilstrekkelig grad ivaretar pasienter med alvorlig fedme, og om ordningen bør endres for å sikre mer likeverdig tilgang til effektiv behandling.

Jan Christian Vestre: Jeg har forståelse for at pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer opplever det som belastende å ikke få dekket utgifter til legemidlene Wegovy og Saxenda gjennom ordningen for individuell stønad.
Legemidlene er, på bakgrunn av metodevurderinger gjennomført av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i 2023, ikke innvilget forhåndsgodkjent refusjon på blå resept. Frem til da kunne pasienter med fedme få dekket Saxenda på individuell stønad etter nærmere fastsatte vilkår utarbeidet av Helsedirektoratet. Ettersom firma ikke kunne dokumentere at ressursbruken stod i et rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet, ble vilkårene betydelig innstrammet. Individuell stønad vurderes nå kun i helt spesielle tilfeller der pasienten skiller seg vesentlig fra pasientgruppen som er metodevurdert.
Det er riktig at en betydelig andel søknader om individuell stønad for Wegovy og Saxenda avslås. Jeg vil imidlertid understreke at stønadsordninger for legemidler bygger på medisinskfaglige og helseøkonomiske vurderinger, i tråd med prioriteringskriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet – som ligger til grunn for alle beslutninger om offentlig finansiering av legemidler.
Selv om prioriteringssystemet setter nødvendige rammer, er det viktig å anerkjenne at fedme er en sammensatt tilstand som krever en helhetlig tilnærming. Legemidler som Wegovy og Saxenda kan være ett av flere virkemidler – sammen med kostholdsveiledning, fysisk aktivitet og i noen tilfeller kirurgi. Tett oppfølging og livsstilstiltak er viktige forutsetninger for at legemidlene skal gi den effekten som er dokumentert i de kliniske studiene. Erfaringer fra klinisk praksis viser imidlertid at oppfølgingen av denne pasientgruppen i dag er varierende og usystematisk. Legemidlene er også forbundet med betydelige kostnader, og en eventuell utvidelse av blåreseptordningen krever Stortingets samtykke. I tillegg må organisatoriske og personellmessige konsekvenser vurderes grundig før en slik utvidelse kan være aktuell.
Innenfor dagens ordning vil jeg samtidig fremheve viktigheten av at søknader om individuell stønad dokumenterer at det foreligger særskilte forhold ved den enkelte pasient. Dette er avgjørende for at pasienter som faktisk kvalifiserer for stønad, får sine rettigheter ivaretatt.