Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hvilke konkrete grep regjeringen vil ta for å sikre at norske husholdninger og næringsliv ikke ender opp med å betale for nettutbygging i EU?

Begrunnelse

EU forhandler for tiden om ny nett-pakke. Et av forslagene fra EU-kommisjonen har vært å ta inn 25% av landenes flaskehalsinntekter på strøm for å bygge ut mer strømnett i andre land. Forslaget vil i praksis betyr at norske strømkunder skal finansiere nettutbygging i resten av Europa.

For Norge utgjør 25% av Statnetts flaskehalsinntekter 3 milliarder alene. I tillegg handler forslagene i nettpakken om endrede konsesjonsprosesser, at EU-kommisjonen skal foreslå hvor det trengs mellomlandsforbindelser og så videre. Dette vil ha store konsekvenser for Norge.

Sverige har protestert tydelig mot EU sitt forslag, og satt oppgraderingen av en strømforbindelse til Danmark på vent. Fra den norske energiministeren ser vi derimot lite.

EU-kommisjonen ble 26.juni enige om sin forhandlingsposisjon. Der ble forslagene noe myknet opp, men fortsatt kunne få store konsekvenser for folk og næringsliv i Norge.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen arbeider aktivt for å ivareta norske interesser i EUs pågående behandling av nettpakken, og har vært tydelig overfor EU om norske synspunkter på de forslagene som kan få betydning for Norge.

Medlemslandene har nå vedtatt Rådets posisjon i saken (26. juni), og sluttforhandlingene med Europaparlamentet gjenstår før regelverket kan vedtas endelig. Det kan derfor fortsatt komme vesentlige endringer før regelverket eventuelt blir vedtatt i EU.

Når det gjelder flaskehalsinntekter, har regjeringen lenge vært tydelig på at i Norge brukes disse til å redusere nettleien, og også i framtiden skal komme norske forbrukere og næringsliv til gode. Jeg merker meg at Rådets posisjon i større grad skjermer interne flaskehalsinntekter, noe som er i tråd med norske synspunkter.

Jeg er positiv til at EU nå tar grep for å modernisere og styrke energiinfrastrukturen i Europa. Behovet for økt nettkapasitet, mer kraft og bedre sammenkobling mellom land er stort, og dette er også viktig for forsyningssikkerheten. Samtidig er det avgjørende at utviklingen skjer på en måte som ivaretar nasjonale hensyn og handlingsrom. Jeg er også opptatt av at økt koordinering på europeisk nivå ikke må innebære en sentralisering som svekker nasjonal beslutningsmyndighet. Beslutninger om utbygging av nett må fortsatt ligge til hvert enkelt land.

Det er for tidlig å konkludere om nettpakkens EØS-relevans og hvilke konsekvenser regelverket eventuelt vil få for Norge. Regjeringen vil foreta grundige vurderinger når det endelige regelverket foreligger. Regjeringen følger forhandlingene tett og vil fortsatt arbeide aktivt for å ivareta norske interesser i den videre prosessen.