Spørsmål

Kathy Lie (SV): Mener statsråden at helsepersonell bør kunne benytte KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid, og vil regjeringen vurdere behovet for nasjonale retningslinjer eller regulering for bruk av slik teknologi i helse- og omsorgstjenesten?

Begrunnelse

Utviklingen av KI-briller gjør det mulig å ta opp lyd og bilde, analysere omgivelser og gi brukeren informasjon i sanntid. Selv om helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet, reiser denne teknologien nye spørsmål som ikke bare handler om hvordan opplysninger behandles, men også om tillit.
Representanten legger til grunn at helsepersonell følger gjeldende regelverk og ivaretar pasientenes personvern. Likevel kan selve bruken av KI-briller i møte med pasienter skape usikkerhet om hva som registreres, om samtaler lagres eller analyseres, og hvordan eventuelle data behandles. Mange pasienter vil ikke ha forutsetninger for å vite hvilke funksjoner brillene har, eller om de er aktive.
I helse- og omsorgstjenesten oppstår det ofte svært sårbare situasjoner, som behandling, pleie, personlig stell og samtaler om sykdom og livskriser. I slike situasjoner er det avgjørende at pasientene kan ha full tillit til at de ikke blir utsatt for unødig registrering eller overvåking. Representanten mener derfor det er behov for en avklaring av om dagens regelverk er tilstrekkelig, eller om det bør utarbeides tydelige nasjonale retningslinjer for bruk av KI-briller i helse- og omsorgstjenesten.

Svar

Jan Christian Vestre: Spørsmålet om bruk av KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid må etter mitt syn vurderes innenfor de samme rammene som gjelder for kunstig intelligens og annet digitalt utstyr i helse- og omsorgstjenesten, herunder kravene til forsvarlighet, personvern, informasjonssikkerhet og tillit.
Det stilles strenge krav til verktøy som tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten. KI-brillene med kamera og lydopptak, slik disse er beskrevet i media, vil ikke kunne oppfylle disse kravene og dermed ikke lovlig kunne benyttes i pasientrettet arbeid. Rettslig er det i utgangspunktet ingen forskjell på om helsepersonell benytter briller med kamera og mikrofon, PC eller annet eksternt kamera- og lydutstyr, også når opplysningene analyseres ved bruk av kunstig intelligens. Det avgjørende er ikke hvilken form teknologien har, men om bruken skjer på en lovlig, sikker og faglig forsvarlig måte.
Etter helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Dette kravet gjelder også ved bruk av KI-baserte verktøy og andre digitale løsninger. For det enkelte helsepersonell innebærer dette en plikt til å opptre i samsvar med gjeldende faglige normer, lovbestemte krav og relevante nasjonale veiledere og retningslinjer.
Helsepersonelloven gjelder også når digitale løsninger som inneholder KI tas i bruk i forbindelse med helsehjelp. Forsvarlighetskravet gjelder både for det enkelte helsepersonell og for virksomheten som yter helsehjelp. I tillegg gjelder bl.a. kravene etter personvernregelverket og regelverket for medisinsk utstyr, som skal bidra til at teknologien brukes på en sikker og trygg måte.
Alle digitale verktøy skal brukes i tråd med gjeldende regelverk og innenfor rammen av forsvarlig helsehjelp. Jeg mener at bruk av KI-briller ikke bør reguleres særskilt, men vurderes etter de samme kravene som gjelder for bruk av kunstig intelligens og andre digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten. På det nåværende tidspunkt mener jeg det heller ikke er behov for særskilte nasjonale retningslinjer for bruk av slik briller. Dette er en utfordring som favner videre enn bruk av KI-briller og som jeg følger nøye.