Spørsmål

Grunde Almeland (V): Statsråden har nå offentlig erkjent at helsehjelpen til transpersoner ikke har vært og ikke er god nok.
Vil statsråden la denne erkjennelsen følges av konkrete midler og et tydelig oppdrag som setter de regionale sentrene for kjønnsinkongruens i stand til å starte hormonbehandling av voksne, slik at de varslede tiltakene ikke begrenser seg til møter, gjennomganger og redegjørelser uten budsjettmessige konsekvenser?

Begrunnelse

Undertegnede etterspurte i tidligere skriftlig spørsmål, besvart 24. mars 2026, at de regionale sentrene for kjønnsinkongruens (RSKi) får midler og rammer til å gi hormonell behandling til voksne uten krav om psykiatrisk utredning. Statsråden viste da til et planlagt pilotprosjekt ved Akershus universitetssykehus og St. Olavs hospital, og til en klinisk anbefaling som skulle utarbeides i løpet av våren.

Under markeringen av 25. juni erkjente statsråden offentlig at helsehjelpen til transpersoner ikke har vært og ikke er god nok. I etterkant er det varslet tre tiltak: et møte med sentrale fagaktører etter sommeren, en faglig gjennomgang i Helsedirektoratet og en redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF. I svar på Dokument nr. 15:3285 (2025–2026), besvart 30. juni 2026, opplyser statsråden at formålet med møtet er å få informasjon om status og diskutere forbedringer.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje fra 2020 anbefaler et desentralisert tilbud og slår fast at psykiatrisk eller psykologisk utredning ikke er en betingelse for kjønnsbekreftende behandling. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) slår fast at tilbudet over tid har vært mangelfullt. Erkjennelsen statsråden nå gir uttrykk for, er dermed ikke ny.

Statsråden kan allerede i dag gi Helsedirektoratet i oppdrag å sørge for at retningslinjen faktisk implementeres, slik at de regionale sentrene gir utredning, behandling og oppfølging, og ikke bare kartlegging. Kompetansen finnes allerede ved flere av RSKi-ene. Statsråden kan på samme måte instruere de regionale helseforetakene om å etablere hurtigteam gjennom ekstra stillinger, innleie og kjøp av tjenester der fagteam ennå ikke er komplette, på linje med ventetidsløftet de samme instansene allerede er pålagt.
Ved å sette i gang strakstiltak der ressursene allerede finnes, kan tilbudet styrkes nå, samtidig som det gir erfaring inn i det videre arbeidet. Det som mangler, er verken hjemmel, verktøy eller kompetanse, men at erkjennelsen omsettes i konkrete instrukser og bevilgninger.

Svar

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene har sørge for-ansvar når det gjelder behandling til personer med kjønnsinkongruens, og helseforetakene ansvar for å tilby tjenester, på samme måte som for andre som har behov for spesialisthelsetjenester. Midlene bevilges også på samme måte gjennom rammebevilgningen til sykehusene.

I 2023 fikk vi på plass regionale sentre for kjønnsinkongruens i alle landets regioner. Dette representerer et strukturelt løft både regionalt og lokalt. Sentrene er viktige ikke bare for pasienter og pårørende, men også som faglig ressurs og samarbeidspartner for lokale helseforetak og kommunale helsetjenester. Arbeidet med å avklare hvilket behandlingstilbud som skal kunne tilbys regionalt og hvilke oppgaver som skal ligge til den nasjonale behandlingstjenesten pågår. Spørsmålet om hormonbehandling er ikke et økonomisk spørsmål, men et helsefaglig og medisinsk spørsmål. Dette er ikke noe departementet skal ta stilling til.

Jeg skal like over sommeren ta initiativ et møte med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, de regionale sentrene for kjønnsinkongruens og Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo om hvordan behandlingstilbudene kan styrkes og tillit bygges hos de berørte pasientgruppene.

Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål 3285 som også omhandler helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens.