Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Vil statsråden avklare om Helse Nords vedtatte reduksjon i kjøp av private rehabiliteringstjenester med 60 millioner kroner fra 2028 skal ligge som et premiss for den kommende behovsvurderingen og anskaffelsen, eller om behovsvurderingen skal kunne konkludere med behov for uendret eller økt kapasitet, og vil statsråden gripe inn dersom prosessen fører til lavere kapasitet, færre leverandører eller et svakere og mindre likeverdig rehabiliteringstilbud i Nord-Norge, herunder innen arbeidsrettet rehabilitering?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på Dokument nr. 15:3085 (2025–2026) om Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester.
I svaret viser statsråden til at behovet for rehabilitering vil øke i årene fremover, at Riksrevisjonen har pekt på mangler i tilbudet, og at regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om en konkret handlingsplan for rehabilitering. Statsråden viser samtidig til at Helse Nord RHF selv vurderer alternative løsninger for organisering av rehabiliteringstilbudet, og at arbeidsrettet rehabilitering i Helse Nord ikke er organisert som en egen ytelse, men inngår i ordinære rehabiliteringsopphold.
Dette svarer likevel ikke fullt ut på bekymringen for om pasientene i Nord-Norge faktisk vil få et likeverdig rehabiliteringstilbud sammenlignet med øvrige helseregioner. Helse Nord har tidligere redusert kjøpet av private rehabiliteringstjenester, enkelte institusjoner har falt ut av avtalestrukturen, og det er vedtatt ytterligere reduksjon i kjøp av private rehabiliteringstjenester med 60 millioner kroner fra 2028. Samtidig planlegges det en ny behovsvurdering i 2026 og ny anskaffelse i 2027, fremfor bruk av opsjoner i eksisterende avtaler.
Dersom det økonomiske nedtrekket allerede ligger fast, er det uklart om behovsvurderingen reelt kan ta utgangspunkt i pasientenes behov, geografisk tilgjengelighet, ventetider, døgnkapasitet og behovet for tverrfaglige rehabiliteringstilbud. Det er også uklart om behovsvurderingen kan konkludere med behov for uendret eller økt kapasitet dersom pasientenes behov tilsier det.
Når arbeidsrettet rehabilitering ikke er en tydelig og egen ytelse i Helse Nord, slik det er organisert i andre regioner, kan det skape risiko for at tilbudet blir mindre forpliktende og mindre tilgjengelig for pasienter i nord. Dette er særlig alvorlig i lys av regjeringens mål om å få flere i arbeid, redusere sykefravær og styrke rehabiliteringsfeltet nasjonalt.
Stortinget har vedtatt en styrking av rehabiliteringsfeltet, blant annet med mål om bedre kapasitet og mer likeverdige tjenester nasjonalt. Det er derfor viktig å få avklart om Helse Nords kommende behovsvurdering skal være reelt behovsstyrt, eller om den i praksis skal tilpasses et allerede vedtatt økonomisk nedtrekk.

Svar

Jan Christian Vestre: Det er som jeg viste til i mitt svar på Dokument nr. 15:3085 (2025–2026) grunn til å forvente at behovet for rehabiliteringstjenester generelt sett vil øke i årene fremover, og det er også noen utfordringer knyttet til innholdet av tjenestetilbudet. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å legge frem en konkret handlingsplan for rehabilitering. Helse Nord RHF sin behovsvurdering og videre anskaffelsesprosess må selvfølgelig ses i lys av dette, men også bygge på en vurdering av øvrig pasienttilbud i regionen, behovene til de aktuelle pasientpopulasjonene osv. Siktemålet må være å få et klart bilde av hvilke tjenester man må kjøpe for å understøtte et forsvarlig og likeverdig tilbud i regionen.
Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF i saken, som har spilt inn følgende:

Helse Nord RHF understreker at behovsvurderingen 2026 skal være reelt behovsstyrt. Pasientenes behov, kvalitet og faglig utvikling i spesialisert rehabilitering skal ligge til grunn for den påfølgende anskaffelsen i 2027.
Styrevedtaket fra 2024 om å redusere kjøp fra private aktører, reflekterer i hovedsak endrede rammebetingelser og strukturelle endringer i pasientforløpene. Dette handler om en naturlig oppgavedeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt den faglige utviklingen innen spesifikke områder. Ett eksempel er at flere ortopediske inngrep i dag utføres som dagkirurgi, hvilket har endret og redusert det umiddelbare behovet for tradisjonell spesialisert rehabilitering for en del pasienter. Deler av redusert kjøp knytter seg til slike spesifikke, faglige endringer for et mindre antall ytelser, og er ikke styrende for den generelle kartleggingen av regionens samlede rehabiliteringsbehov. Avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner må også være tilpasset pasientenes behov og fagutviklingen.
Helse Nord skal sikre et godt tilbud på akutt- og tidligrehabilitering i egne foretak. Pasienter med behov for rehabilitering innen subakutt hjerneslag og kompleks rehabilitering skal tilbys rehabilitering i sykehus og i mindre grad kjøpes hos private aktører. Det er særlig tilbudet til pasienter med de mest komplekse tilstandene, og som har behov for høyspesialisert og sammensatt kompetanse som skal være sykehusinterne.
Kommende behovsvurdering skal fange opp det faktiske, framtidige behovet i befolkningen i Nord-Norge. Vurderingen vil ta hensyn til geografisk tilgjengelighet, ventetider, døgnkapasitet og behovet for tverrfaglige tilbud. Målet er å sikre et likeverdig, fremtidsrettet og bærekraftig rehabiliteringstilbud i helseregionen, i tråd med nasjonale føringer.
Behovsvurderingen forventes ferdigstilt sent høst/vinter 2026. Etter dette vil vi kunne gi ytterligere informasjon.