Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan barneministeren gi en redegjørelse for hvordan regjeringen sikrer barn beskyttes mot segregering, negativ sosial kontroll, isolasjon, tvang og radikalisering i menigheter, spesielt dem med faste etterskoletilbud med overnatting? Og hvilke konkrete tiltak vil barne- og familieministeren iverksette for å beskytte barn og deres rettigheter i slike tilbud?

https://www.nrk.no/norge/hun-romte-fra-muslimsk-menighet-og-mener-norske-myndighetene-burde-gripe-inn-1.17838409

Begrunnelse

I 2019 tok undertegnede og FrP initiativ på Stortinget til å få stoppet skadelige opphold for barn og ungdom i etterskoletilbud med overnatting i trossamfunn.
På bakgrunn av dette vedtok et enstemmig Storting følgende:

Komiteens tilråding bokstav B. romertall II. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Bakgrunnen for dette var bl.a. historier og artikler om svært alvorlige bekymringer knyttet til slike tilbud og grove krenkelser av barns rettigheter.

Ulike representanter fra Frp har ved flere anledninger utfordret barneministre på hva som skjer med oppfølging av vedtaket. Nå er det gått 6 år og regjeringen sier de likevel ikke vil følge opp et enstemmig Storting.

For kort tid siden kunne vi lese nye alvorlige varsler om slike tilbud. I en NRK artikkel fra 28 juni forteller en 19 år gammel jente om hvordan hun har måtte rømme og leve i skjul fra den muslimske menigheten hun vokste opp i. Det gjør selvsagt veldig sterkt inntrykk og det er svært forståelig at hun mener norske myndigheter viser handlingslammelse i møte med menigheten hun rømte fra, og ber dem om å gripe inn ovenfor denne virksomheten.

Det er uholdbart at trosfrihet og foreldrepress ovenfor barna sine ser ut til å trumfe barns rett til en trygg og god oppvekst der deres rettigheter blir ivaretatt. Mye av det som varsles om i slike saker minner om grov omsorgssvikt, overgrep og alvorlige krenkelser av barn- og unges rettigheter.
Slik ukultur og muligens grov kriminalitet begått mot barn hører på ingen måte hjemme i rettsstaten og demokratiet Norge. Det er rett og slett en skam at dette kan pågå i 2026.

Svar

Lene Vågslid: Barns rettigheter skal ivaretas. Det gjelder enten de er hjemme, på skolen, på et SFO-tilbud, på aktiviteter i et trossamfunn eller andre steder. I saker som dreier seg om grov omsorgssvikt, overgrep og alvorlige krenkelser av barn og unges rettigheter, som representanten viser til, skal barnevernet og eventuelt politiet kobles på. Dette gjelder generelt, og regjeringen jobber langs flere spor for at alle barn som utsettes for rettighetsbrudd, fanges opp og får den hjelpen de trenger. Av særlig viktighet er det at meldeplikten og informasjonsdeling mellom ulike hjelpetjenester fungerer, slik at bekymring knyttet til et barn fører til undersøkelser og riktige tiltak.

Vi vet likevel at tilfeller av negativ sosial kontroll kan være særlig vanskelig å identifisere. Derfor har regjeringen en egen handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som inneholder en rekke konkrete tiltak. Flere av dem gjelder tros- og livssynssamfunn og dreier seg blant annet om å styrke samarbeidet mellom de særskilte hjelpetjenestene og tros- og livssynssamfunn for å øke kunnskapen om negativ sosial kontroll, å styrke barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid i tros- og livssynssamfunn, å utrede behovet for regelverksendringer og å informere tros- og livssynssamfunn om regler om taushetsplikt, avvergingsplikt og meldinger til barnevernstjenesten.

Departementet har også lagt fram flere tiltak for å legge til rette for bedre dialog mellom samfunnene og myndighetene, i tillegg til informasjons- og opplæringstiltak om aktuelle tema, der negativ sosial kontroll, barns rettigheter, vold i nære relasjoner og ekstremisme inngår.

Det stilles etter gjeldende lovgiving krav til trossamfunnene når det gjelder tilbud til barn og unge, som ikke stilles til andre organisasjoner. Tilbud til barn og unge etter skoletid er i utgangspunktet bare underlagt offentlig tilsyn når det er omfattet av kommunenes opplæringstilbud (SFO, leksehjelp og kulturskole), men alle registrerte tros- og livssynssamfunn skal rapportere om virksomheten og aktiviteter, inkludert tilbudet de har til barn og unge. I trossamfunnsforskriften § 15 tredje ledd, til oppfølging av vedtak 499, 14. april 2020, jf. Meld. St. 15 (2020–2021), er det tatt inn krav om at tros- og livssynssamfunnene skal gjøre rede for særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og aktiviteter. Samfunnene skal kort gjøre rede for omfanget av undervisningstilbud, innholdet i undervisningen og hvilken form undervisningen har.

Trossamfunn kan etter trossamfunnsloven nektes tilskudd om de «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter». Trossamfunnsloven tydeliggjør videre at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder utøvelse av tro eller livssyn (§ 3). Krenkelser av barns rettigheter kan gi grunnlag for å nekte tilskudd (§ 6). Det er Statsforvalteren som fører tilsyn etter trossamfunnsloven. Blir Statsforvalter kjent med opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd etter trossamfunnsloven, skal Statsforvalteren vurdere behovet for å gjøre nærmere undersøkelser, jf. trossamfunnsforskriften § 10. Statsforvalteren skal vurdere om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet, barnevernet eller andre relevante myndigheter. Som en del av tilsynet, kan Statsforvalteren også be om å få utlevert dokumentasjon fra tros- eller livssynssamfunnet som kan være av betydning for vurderingen. Videre kan Statsforvalteren gjøre stedlige undersøkelser, invitere til møte, be om skriftlig redegjørelse eller be om særskilt rapportering fra tros- eller livssynssamfunnet. På bakgrunn av medieoppslag om etter-skole-tilbudet med overnatting, har Statsforvalteren igangsatt undersøkelser med hjemmel i trossamfunnsloven.

Mediesakene har også aktualisert spørsmålet om et særskilt forbud mot slike tilbud med overnatting. Arbeiderpartiet var del av flertallet som i 2020 ba regjeringen om å komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering, jf. vedtak 498 av 14. april 2020, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Stortinget ba regjeringen fremme saken senest våren 2021.

Regjeringen Solberg la ikke fram et slikt forslag.

Siden har departementet sett oppfølgingen av dette vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av vedtak 954 av 20. mai 2021, jf. Innst. 406 S (2020–2021) og fortsatt utredningen av et mulig forbud. Et forbud i samsvar med anmodningsvedtak 498 utfordrer imidlertid flere sentrale menneskerettigheter, blant annet trosfriheten, retten til privatliv og retten foreldre har til å ta avgjørelser om barna.

Utgangspunktet er at barn og foreldre sammen avgjør deltakelse i fritidsaktiviteter. Foreldre har rett til å oppdra barna i samsvar med deres religion eller livssyn, samtidig som trosfriheten til barn og foreldre og barns rett til fritid skal ivaretas.

Flertallet i komiteen kobler i Innst. 208 L (2019–2020) ønsket om et forbud til saker i media om et konkret muslimsk samfunn, men avgrenser mot tilsvarende tilbud i ikke-muslimsk regi, som for eksempel «speiderbevegelser, konfirmasjonsleirer og folkehøgskoler». Et forbud i samsvar med vedtaket vil derfor kunne være forskjellsbehandling på grunnlag av religion og i strid med diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. En mer generell utforming vil kunne treffe tilbud som vedtaket sier at ikke skal treffes. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har uttalt at selv generelt utformede regler vil kunne være et brudd på diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, dersom reglene uforholdsmessig diskriminerer en gruppe i samfunnet, jf. for eksempel Biao v. Denmark avsnitt 103. EMD har også uttalt at det er tilstrekkelig at en regel har en slik diskriminerende virkning for en gruppe, jf. Hugh Jordan v. the United Kingdom, avsnitt 154, selv om dette ikke har vært intensjonen med tiltaket eller lovgivingen.

På bakgrunn av dette har departementet kommet til at et forbud som anmodet om av Stortinget, ikke er gjennomførbart, jf. Meld. St. 4 (2024–2025). Regjeringen vil vurdere andre tiltak som kan hindre at overnattingstilbud brer om seg. Parallelt er de øvrige tiltakene mot negativ sosial kontroll som er iverksatt eller på gang, desto viktigere. Det er avgjørende at det iverksettes tilsyn dersom det er grunn til å tro at et trossamfunn ikke etterlever de krav og forventninger som stilles til dem, og i særdeleshet dersom det er mistanke om at barns rettigheter ikke blir ivaretatt.