Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Målet med samiskopplæringen i skolen er produktivt samisktalende barn ved hjelp av sterke språkmodeller. Med dagens finansieringssystem og organisering oppnår vi ikke det i bla Røros kommune. I NOU 2016:18 Hjertespråket foreslås det at det opprettes en sameskole på Røros.
Hvordan vil statsråden sørge for at samisktalende barn får god opplæring i og på samisk slik at opplæringsloven §3.2 opplæring oppfylles, og har statsråden vurdert opprettelse av en sameskole på Røros?

Begrunnelse

Opplæringsloven § 3-2. stadfester at Alle elevar som bur i språkutviklingskommunar eller språkvitaliseringskommunar etter sameloven § 3-1, har rett til opplæring i og på samisk.
Samiske barn i Røros kommune får ikke oppfylt retten til opplæring på samisk. Foreldre som krever opplæring på samisk blir møtt med at det ikke finnes midler eller lærere nok til å ha opplæring på samisk for alle som krever det.

Røros kommune er under kategorien språkvitaliseringskommune hvor retten til opplæring i og på samisk skal oppfylles. Kommunen sier de ikke har økonomi til å oppfylle retten til undervisning på samisk. Dette begrunnes med for lave overføringer gjennom GSI og det å være en språkvitaliseringskommune ikke utløser ekstra midler til å oppfylle retten til undervisning på samisk, men ansvar for å oppfylle loven.

Foreldre har forsøkt å få svar fra både Udir og statsforvalter hvorfor ikke undervisning på samisk finansieres. Udir legger ansvaret på statsforvalter og statsforvalter sier de følger instruksen fra Udir. På den måten er det ikke mulig å få klarhet i hvor ansvaret ligger. Udir skylder også på Sametinget. Dette er ikke riktig, da Sametinget er et rådgivende organ uten myndighet.

Det er få utdannede lærere med sørsamisk kompetanse, og av den grunn må kommunen også ansette lærere uten lærerutdanning. Disse får ikke fast ansettelse og må søke hvert år. Pga. økonomi utlyses stillinger sent, pga. usikkerheten rundt ny ansettelse finner disse ofte annen jobb i stedet. Pga. av økonomi mister kommunen også utdannede lærere til andre jobber pga. krav til flere undervisningstimer og sammensetning av grupper på tvers av årstrinn og lærerplaner pga. krav fra Udir om fådelt skole for elever med fag i og på samisk på en skole som ikke er fådelt.

De neste 5 årene vil Røros kommune ha 40 elever som skal ha opplæring i og på samisk. Flere og flere elever kommer fra hjem med samisk som førstespråk. På skolen skal samisk befestes og styrkes. Dette gjøres ved bruk av sterke språkmodeller. Dvs. minimum 50 % av skoledagen på samisk. For at undervisning skal gi effekt må undervisning skje på enspråklige arenaer. Et av tiltakene i NOU hjertespråket 2016:18 er sameskole på Røros. I lys av Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport er det på tide å ta tak i dette.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Språkopplæring i samisk er viktig for å sikre utbredelsen av språkene, men også for å bygge identitet, stolthet og kultur blant samiske elever. Alle samiske barn har en lovfestet, individuell rett til opplæring i samisk i hele landet, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven oppfylles, slik at elevene får den opplæringen de har krav på.

Regjeringen ser med bekymring på mangelen på lærere med samiskspråklig kompetanse i skolen og barnehagen. Det er stor etterspørsel etter lærere med samiskspråklig utdanning, og i dag utdanner vi ikke nok lærere til å møte behovet. Dette var også bakgrunnen for at regjeringen la fram Meld. St. 13 (2022 – 2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Regjeringen arbeider med å følge opp innsatsområdene i meldingen og har styrket bevilgningene til samiske formål betydelig de siste årene.

Regjeringen er opptatt av å skape en positiv spiral for rekruttering av lærere med kompetanse i samisk språk og samisk kultur. Vi jobber nå med tiltak i hele utdanningsløpet, blant annet å forbedre informasjonen om rettigheter og muligheter, forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn og gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk. I tillegg jobber vi for å rekruttere flere studenter og styrke fagmiljøene.

I Meld. St. nr. 13 (2022 - 2023) varsler regjeringen at Kunnskapsdepartementet og Sametinget skal ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å følge opp arbeidet høsten 2026. Samtidig er det viktig å understreke at det er Sametinget som har ansvar for utvikling av både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, i tråd med gjeldende læreplanverk. Sametinget har i flere år fått ekstra midler til læremiddelutvikling på grunn av fagfornyelsen.
Det er kommunene som har ansvaret for skolestrukturen, og det er ikke aktuelt for meg som kunnskapsminister å ta initiativ til opprettelse av en sameskole på Røros. Samlet mener jeg at de økonomiske rammene gir gode forutsetninger for at Røros kommune skal kunne ivareta de pliktene de har til å oppfylle elevenes rettigheter etter opplæringsloven § 3-2.

Etter opplæringsloven § 3-2 har alle elever som bor i språkutviklingskommuner eller språkvitaliseringskommuner etter sameloven § 3-1, rett til opplæring i og på samisk.
Opplæringen på samisk kan samles på en eller flere skoler i kommunen. Det er kommunen som har ansvaret for å sikre elevenes rett til samiskopplæring og som bestemmer hvordan dette skal gjøres. Som alle andre kommuner må også språkvitaliseringskommuner finansiere grunnskoleopplæringen gjennom det ordinære rammetilskuddet. Kommunene har de siste årene fått styrket sine økonomiske rammer betydelig.

I tillegg får kommunene et tilskudd til opplæring i samisk i grunnskolen over kap. 225, post 63, jf. i Prop. 1 S (2025-2026) og Innst. 12 S (2025-2026). I 2026 har Stortinget bevilget i overkant av 150 mill. kroner til dette tilskuddet i grunnopplæringen. Tilskuddet skal blant annet bidra til at elever i grunnskolen får opplæring i samisk i henhold til § 3-2 i opplæringsloven. Modellen for tildeling av tilskuddet ble endret i 2023. Før 2023 var reglene for hvordan tilskuddet til samiskopplæring i grunnskolen ble beregnet kompliserte, og kommunene innenfor og utenfor forvaltningsområdet fikk beregnet tilskuddet etter to ulike modeller. Det ga til dels store forskjeller og høyere tilskudd innenfor forvaltningsområdet enn utenfor. Dette er nå endret til én felles beregningsmodell med like kriterier for tilskudd til kommuner innenfor og utenfor samisk forvaltningsområde. I tillegg må ikke kommunen lenger søke om tilskudd. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av det elevtallet som den enkelte skole og skoleeier har registrert i GSI per 1. oktober. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for forvaltningen av tilskuddet. Jeg vil også vise til at Sametinget forvalter tospråklighetsmidler som er tilskudd som gis til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk.