Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Øystein Mathisen (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3367 (2025-2026)

Innlevert: 01.08.2026
Sendt: 03.08.2026
Besvart: 10.08.2026 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Øystein Mathisen (A)

Spørsmål

Øystein Mathisen (A): Hvordan mener statsråden at universiteter og høyskoler bør ivareta studenter som opplever dødsfall i nær familie i eksamensperioden, herunder vurdere muligheten for å gjennomføre eksamen på et annet sted når studenten ønsker å avlegge eksamen fremfor å utsette den?

Begrunnelse

Dødsfall i nær familie er en svært belastende livshendelse. Når slike situasjoner oppstår i eksamensperioden, kan studenter stå overfor et vanskelig valg mellom å delta i begravelse og ivareta familien, eller å gjennomføre en eksamen som kan være avgjørende for studieprogresjonen.
Etter universitets- og høyskolesektorens regelverk vil dødsfall i nær familie normalt kunne anses som gyldig fravær. Samtidig ønsker ikke alle studenter å utsette eksamen. Flere utdanningsinstitusjoner åpner i enkelte tilfeller for praktiske løsninger, som desentralisert eksamen eller gjennomføring ved en annen utdanningsinstitusjon, dersom dette lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte.
Praksisen synes imidlertid å variere mellom institusjonene. For studenter som rammes av dødsfall i nær familie, kan muligheten til å gjennomføre eksamen fra hjemstedet eller et annet egnet eksamenssted være av stor betydning i en krevende situasjon. Det er derfor ønskelig å få avklart hvilke forventninger regjeringen har til institusjonenes håndtering av slike saker.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Dødsfall i nær familie regnes normalt som gyldig fravær med rett til utsatt eller ny eksamen på universiteter og høyskoler i Norge.
Fellesskapet skal stille opp når livskriser inntreffer. Det innebærer også at universiteter og høyskoler tilpasser studier og eksamen så godt det lar seg gjøre.
Hvordan vi møter livskriser er ikke likt for alle, og dermed heller ikke hvilken tilpasning som passer best. Jeg må likevel ha tillit til at de konkrete vurderingene av hver enkelt situasjon best gjøres nærmest det enkelte tilfelle og av den aktuelle utdanningsinstitusjon. Hva som er mulig og forsvarlig kan variere ut fra eksamensform i ulike emner, mellom studieprogram og med andre lokale forhold. Institusjonene har, og må ha, et selvstendig ansvar for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Jeg har tiltro til at de foretar gode og hensynsfulle vurderinger i en krevende livssituasjon.