Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vil statsråden sørge for at ulven felles snarest?

Begrunnelse

7. desember fattet Stortinget følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. Eksisterende utvidelse av sonen oppheves fra og med 15. desember 2020.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forvaltningsprinsippene vedtatt i Innst. 330 S (2015-2016) der det kun er Stortinget som har myndighet til å fatte vedtak om endringer i den nasjonalt fastsatte ulvesonen.»

Begge forslagene ble vedtatt med Arbeiderpartiets stemmer, og sistnevnte forslaget ble til og med fremmet av Arbeiderpartiet.

5. juli i år meldte NRK om hele 27 døde sauer og lam i Gausdal, noe som med all sannsynlighet skyldes ulveangrep. Senest natt til tirsdag 7. juli har det blitt funnet nye døde sauer. Gårdbrukere, ordførere og lokalsamfunnene i området er naturligvis fortvilet og frustrert. Men i stedet for å gi rask fellingstillatelse i det som utvilsomt er et beiteprioritert område, varsler statsforvalteren i Innlandet at man ønsker å finne ut om ulven er et «genetisk viktig individ».

Helge Nordlien er kontaktperson for de berørte beitebrukerne og nestleder i Oppland Sau og Geit. Hans uttalelser til rovdyr.org 3. juli illustrerer situasjonen: «Statsforvalteren har gitt tilskudd til ekstraordinært tilsyn, men ellers er det lite vi får gjort. Vi har søkt om fellingstillatelse, men fikk avslag på telefon. Det er sendt spyttprøver til Trondheim for analyse, men tilbakemeldingen vi har fått er at vi ikke får svar på disse prøvene før tirsdag. Det er helt tragisk hvordan forvaltningen har stoppet opp».

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Klima- og miljødepartementet vedtok felling av ulven 14. juli. Den ble felt 20. juli.

Jeg vil redegjøre kort for saksgangen i denne saken. Den skandinaviske ulvebestanden har et ekstremt høyt innavlsnivå, noe som på sikt kan true bestandens overlevelse. Derfor er regelmessig innvandring av ulver fra den større finskrussiske bestanden viktig. Dersom dette ikke lykkes er alternativet at vi må ha en langt større ulvebestand enn i dag for å sikre overlevelsen på sikt. Det har lenge vært oppmerksomhet knyttet til denne problemstillingen, og Stortinget vedtok blant annet i rovviltforliket i 2011 at det skal vurderes flytting som et alternativ til skadefelling dersom et individ er særlig verdifullt. Behovet for regelmessig innvandring og ivaretakelse av genetisk verdifulle individer ligger til grunn for gjeldende ulvepolitikk som ble behandlet av Stortinget i 2016. Dette inkluderer også felles retningslinjer med Sverige som sier at vi så langt det er mulig skal unngå felling av genetisk verdifulle ulver. Dette gjelder uavhengig av om slike individer dukker opp i eller utenfor ulvesonen.

I den aktuelle saken i Gausdal ble det gjennom DNA-analysene bekreftet at dette var et genetisk verdifullt individ, og det ble iverksatt tiltak med mål om avverge skadesituasjonen i Gausdal samtidig som ulven ble ivaretatt. Situasjonen ble fulgt tett blant annet ved at Statens naturoppsyn fikk en instruks om å stasjonere personell i området. Dessverre lykkes det ikke å avverge videre skader med alternative tiltak til felling. Grunnet store skader på sau vedtok derfor Klima- og miljødepartementet felling av ulven 14. juli. Ulven ble felt 20. juli.

Jeg vil understreke at det med gjeldende bestandsmål vedtatt av Stortinget er svært viktig å ta vare på genetisk verdifulle ulver. Dersom slike ulver gjør stor skade på beitedyr blir skadefelling likevel vurdert som ett av flere mulige verktøy ut fra de konkrete omstendighetene. Samtidig er det av hensyn til ulvebestanden viktig å gjøre det som er mulig for å finne andre løsninger, og terskelen for å tillate felling av slike individer skal derfor være høyere, sammenlignet med individer som ikke er genetisk viktige.