Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Moskenes kommune har bedt Luftfartstilsynet om å bli nasjonalt testområde for situasjonstilpassede geografiske UAS-restriksjonssoner.
Hvordan vurderer statsråden anmodningen i lys av Meld. St. 15 (2024–2025), og når kan kommunen forvente en konkret tilbakemelding?

Begrunnelse

Moskenes kommune sendte 10. juni 2026 en anmodning til Luftfartstilsynet om å bli nasjonalt testområde for situasjonstilpassede geografiske UAS-restriksjonssoner, med utgangspunkt i Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Saken ble omtalt av NRK 8. juli 2026.
Forespørselen kommer etter omfattende utfordringer med dronevirksomhet i kommunen. Droner flyr jevnlig utenfor stuevinduer og over hager, skoler og barnehager. Kommunen peker i brevet til Luftfartstilsynet på fire store utfordringer: Natur, privatliv, sikkerhet- og beredskap, og utfordringer ved håndheving.
I Meld. St. 15 (2024–2025) står det at terskelen for å krysse straffelovens grenser «antas å være vesentlig høyere enn hva befolkningen generelt vil anse som plagsom atferd utført med en drone». Mye av det innbyggerne i Moskenes opplever, er altså trolig lovlig.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen ønsker å legge til rette for økt samfunnsnyttig bruk av droner. Droner kan bidra til mer effektiv oppgaveløsning og bedre tjenester på en rekke samfunnsområder. Samtidig har jeg forståelse for at omfattende droneaktivitet, ikke minst dersom den oppleves å ikke være knyttet til samfunnsnyttige formål kan oppleves belastende for innbyggere og lokalsamfunn.

I Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet viste regjeringen til at droner som kommer for nært innpå mennesker, fort kan oppfattes som nærgående og plagsomme. Som representanten peker på, ble det i meldingen også vist til at terskelen for å krysse straffelovens grenser antas å være vesentlig høyere enn hva befolkningen generelt vil anse som plagsom atferd utført med en drone. Om en konkret droneflyging er lovlig, må vurderes ut fra omstendighetene og det samlede regelverket. Det vil likevel kunne forekomme flyginger som ikke rammes av et forbud eller en straffebestemmelse, men som beboere kan oppleve som nærgående, forstyrrende eller belastende. Dette spenningsfeltet er en del av bakgrunnen for at regjeringen i meldingen varslet at vi vil vurdere om det er behov for tiltak for å sikre at privatlivets fred ikke unødig forstyrres, blant annet gjennom støy og visuelle forstyrrelser ved økt aktivitet av droner og ny luftmobilitet. Regjeringen varslet også at vi vil se på tiltak for å styrke bevisstheten om personvern og privatlivets fred blant dem som flyr droner utstyrt med kamera eller andre sensorer.

Jeg oppfatter at de utfordringene Moskenes kommune beskriver i denne sammenhengen, først og fremst gjelder vern av privatlivet og personvernet til innbyggerne. Meld. St. 15 (2024–2025) behandler samtidig en bredere krets av hensyn som kan bli berørt når droneaktiviteten øker, blant annet sikkerhet og beredskap, natur, miljø, støy og lokalmiljø. Alle disse hensynene gjør seg ikke nødvendigvis gjeldende i den konkrete saken i Moskenes, men reiser på samme måte prinsipielle spørsmål om ansvarsdeling, myndighetenes virkemidler og hvordan berørte samfunnsinteresser skal ivaretas.

Som omtalt i meldingen bygger regjeringens arbeid på droneområdet på et bredt tverrdepartementalt samarbeid. Regjeringen har besluttet å videreføre og forsterke den tverrdepartementale arbeidsgruppen som arbeider med strategiske problemstillinger innen droner og ny luftmobilitet. De overordnede spørsmålene knyttet til vern av privatlivet og personvernet ved økt droneaktivitet vil, sammen med de øvrige hensynene som er omtalt i meldingen, være relevante i denne videre oppfølgingen og koordineringen.

Geografiske UAS-områder er ett av virkemidlene som kan benyttes for å regulere droneflyging i avgrensede områder. Innenfor slike områder kan det fastsettes særskilte vilkår, begrensninger eller forbud mot droneoperasjoner. Eventuelle restriksjoner må bygge på en konkret vurdering av behovet og være forholdsmessige.

Det er Luftfartstilsynet som må vurdere kommunens anmodning og de praktiske, rettslige og luftfartsfaglige spørsmålene den reiser. Jeg har i sakens anledning bedt Luftfartstilsynet om en redegjørelse for behandlingen av kommunens henvendelse.

Luftfartstilsynet har opplyst meg at de mottok kommunens anmodning 10. juni 2026. I et foreløpig svar 16. juli 2026 ga tilsynet uttrykk for forståelse for utfordringene kommunen beskriver, og viste til at de ønsker å bidra til å finne gode løsninger innenfor gjeldende regelverk og de virkemidlene tilsynet forvalter. Luftfartstilsynet foreslo samtidig et møte med kommunen for å se nærmere på aktuelle løsninger. Tilsynet opplyser at de så langt ikke har mottatt svar fra kommunen på denne henvendelsen. Videre fremdrift vil derfor blant annet bero på den videre dialogen mellom Luftfartstilsynet og kommunen. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke grunnlag for å angi et bestemt tidspunkt for når kommunen kan forvente en konkret tilbakemelding.

Jeg vil ikke foregripe Luftfartstilsynets nærmere vurdering av kommunens anmodning. Jeg mener samtidig det er positivt at kommunen formidler sine erfaringer og fremmer konkrete forslag til hvordan lokale utfordringer knyttet til droneaktivitet kan håndteres. Erfaringene fra Moskenes vil også være relevante i det videre arbeidet med geografiske UAS-områder og andre tiltak som skal bidra til en trygg og samfunnsmessig forsvarlig utvikling av dronevirksomheten.