Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3395 (2025-2026)
Innlevert: 01.08.2026
Sendt: 03.08.2026
Besvart: 06.08.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Anette Carnarius Elseth (FrP): Er det mulig å få en oversikt over utviklingen av de samlede utgifter til tolketjenester innenfor justis- og beredskapsdepartementet for årene 2019 til og med 2025?
Ny tolkelov som trådte i kraft i 2022 stiller strengere krav til bruk av kvalifiserte tolker.
Innenfor justis- og beredskapsdepartementet blir det brukt tolker innen ulike områder som ved innsettelse i politiarrest, under avhør, under domstolsbehandling og innen kriminalomsorgen. Ønsker å vite utviklingen innen utgifter til tolketjenester fra FrP satt i regjering, før og etter ny tolkelov, samt hva utgiftene er i dag under AP-regjeringen, og ber derfor om en oversikt for 7 år fra 2019 til og med 2025.

Astri Aas-Hansen: Det benyttes betydelige midler til tolketjenester i justissektoren. Politiet, domstolene og Utlendingsdirektoratet er de tre største brukerne av tolk i justissektoren, og disse står for til sammen 99 prosent av tolkekostnadene. Jeg har derfor valgt å begrense oversikten til kun å omfatte disse. Kriminalomsorgen har minimale utgifter til tolk, og er derfor ikke omfattet av oversikten. I tabellen under er tallene for politiet hentet fra politiets årsrapporter, mens tallene for Utlendingsdirektoratet og domstolene er innhentet fra virksomhetene.
Tall i 1 000-kroner
Virksomhet 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Politiet 80 000 72 000 77 000 98 000 99 000 103 000 84 000
Utlendingsdirektoratet 7 689 7 657 8 348 8 022 18 423 16 116 14 894
Domstolene 128 000 117 700 107 300 116 800 134 900 159 500 164 600
Oversikten viser at det generelt sett har vært økning i utgiftene til tolk i perioden 2019 til 2025. Innføring av tolkeloven i 2022 kan potensielt forklare noe av økningen i utgifter til tolketjenester. Virksomhetene peker imidlertid først og fremst på andre faktorer for å forklare variasjoner i utgiftsnivået. Utgifter til tolk varierer blant annet med saksinngangen, som igjen i stor grad styres av eksterne faktorer. Under koronapandemien var det lavere fysisk tilstedeværelse og mer tolkning foregikk over telefon, noe som ga lavere reiseutgifter i denne perioden i hele justissektoren. Dette har tatt seg opp igjen etter pandemien.
Politidistriktene fører tolkekostnader på samme post som andre driftsutgifter som lønn, husleie og drift og andre utgifter, og det er derfor utfordrende å innhente fullstendig oversikt over tolkeutgiftene i politiet. På utlendingsfeltet er bruken av tolk avhengig av antall asylsøkere og asylintervjuer, noe som varierer fra år til år og er avhengig av antall asylankomster. For domstolene har endringer i fraværsgodtgjørelsen og økt tilstedeværelse av tolker i domstolene etter koronapandemien medført økte utgifter til tolk fra 2022.