Spørsmål

Aina Stenersen (FrP): Statsråden har opplyst at analysene av kapasitet, fleksibilitet og beredskap fortsatt ikke foreligger. En relativt fersk OUS-utredning beskrev Aker som en kapasitets-løsning frem til 2030. Regjeringen har samtidig satt tydelige mål om kortere ventetider.
Mener statsråden det er forsvarlig saksbehandling at HSØ/OUS baserer videre planlegging av flytting fra Aker på premisser som fortsatt ikke er dokumentert?

Begrunnelse

Statsråden viser i sitt svar til opplysninger fra OUS om at kirurgisk aktivitet ved Aker er begrenset, at det ikke har lyktes å flytte mer aktivitet dit, og at øvrige OUS-lokalisasjoner har ledig kapasitet. Samtidig opplyser statsråden at forespurte analysene ikke foreligger.
Dersom analysene skal avklare om Aker har tilstrekkelig kirurgisk pasientgrunnlag, om kapasiteten ved Aker kan utnyttes bedre, og om øvrige OUS-lokalisasjoner faktisk har reell kapasitet til å overta virksomheten, fremstår det problematisk at de samme forholdene allerede brukes som premisser for videre planlegging. Tidligere OUS-utredning beskrev Aker som en kapasitetsløsning frem til Nye Aker står ferdig, med mål om full utnyttelse av ledig kapasitet, kortere ventetider og økt kirurgisk virksomhet i OUS. Dette er særlig relevant i lys av nye styringssignaler om kortere ventetider og økt operasjonsaktivitet. Flere fagmiljøer har opplyst at aktivitet har vært flyttet til, planlagt flyttet til eller ønsket flyttet til Aker. Dersom kapasiteten senere ikke er utnyttet som følge av organisatoriske eller administrative beslutninger, kan ikke påfølgende underutnyttelse uten videre brukes som argument for avvikling.
Påstanden om ledig kapasitet ved øvrige OUS-lokalisasjoner bør dokumenteres. Reell kirurgisk kapasitet forutsetter bemanning, anestesiressurser, operasjonssykepleiere, postoperativ kapasitet, intensivplasser og sengekapasitet. Aker utfører fortsatt et betydelig antall operasjoner. Det bør derfor dokumenteres hvor virksomheten skal utføres dersom den flyttes, og konsekvensene for ventetider, beredskap og produksjon. En eventuell flytting kan medføre betydelige kostnader til flytting av avansert medisinsk utstyr, ombygginger, logistikk og midlertidig redusert kirurgisk produksjon. Før kirurgisk kapasitet ved Aker flyttes eller bygges ned, bør OUS dokumentere at tiltaket samlet sett gir flere behandlede pasienter, kortere ventetider, bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader enn å videreføre og utnytte kapasiteten som allerede finnes. Det prinsipielle spørsmålet er derfor om beslutningsprosessen er snudd på hodet: Skal utredningen danne grunnlag for beslutningen, eller brukes til å bekrefte premisser som allerede synes å være lagt til grunn?

Svar

Jan Christian Vestre: I denne saken har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om informasjon, som igjen har innhentet opplysninger fra Oslo universitetssykehus HF.
For å ivareta sitt sørge for-ansvar gjør Helse Sør-Øst RHF jevnlige vurderinger av nødvendig kapasitet i regionen. Til dette benyttes regionale framskrivningsmodeller som nå er revidert og oppdatert med aktivitetsdata fra 2025 og nye befolkningsframskrivinger fra SSB. Resultatet gir grunnlag for å vurdere den samlede kapasiteten i hovedstadsområdet sett opp mot framskrevet behov på nytt.
Helse Sør-Øst RHF har i den forbindelse invitert sykehusene i hovedstadsområdet, Oslo kommune, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og hovedverneombud til deltakelse i et prosjekt som i løpet av høsten skal se på behov for endringer og tilpasninger. Prosjektet skal vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer i investeringsplaner, opptaksområder og/eller oppgavedeling. Hensiktsmessig bruk av tilgjengelig kapasitet ved Oslo universitetssykehus HF, inkludert planene for bruk av Aker, vil bli sett i sammenheng med prosjektets samlede vurderinger.
Oslo universitetssykehus HF opplyser at beslutningen om å utrede en eventuell aktivitetsflytt er basert på kjent og tilgjengelig informasjon om aktivitetsnivå, kapasitetsutnyttelse og tilgjengelige arealer, samt et ansvar for å utnytte helseforetakets samlede infrastruktur og personellressurser best mulig. Den pågående utredningen er etablert nettopp for å belyse muligheter, gjennomførbarhet og eventuelle gevinster og ulemper ved en aktivitetsflytt med utgangspunkt i eksisterende tallmateriale og kjente driftsforhold.
En grunnleggende forutsetning for en eventuell aktivitetsflytt er at nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet opprettholdes ved mottakende lokalisasjon. Aktivitet vil ikke bli flyttet dersom dette medfører redusert kapasitet eller kvalitet i pasientbehandlingen. Sykehuset peker på at en mer samlet drift kan gi bedre ressursutnyttelse, større fagmiljøer og mer fleksibel bruk av personell og infrastruktur, noe som kan bidra til reduserte ventetider og økt behandlingskapasitet.
Utredningen er fortsatt i en tidlig fase, og det er ikke fattet beslutning om flytting av aktivitet fra Aker. Resultatene fra utredningsarbeidet vil inngå i det videre beslutningsgrunnlaget i løpet av høsten 2026. Oslo universitetssykehus HF understreker samtidig at arealene på Aker, ved en eventuell aktivitetsflytt, fortsatt vil være tilgjengelige som kapasitets- og rokadearealer frem til ferdigstillelsen av de nye sykehusbyggene på Aker og Rikshospitalet. Reservekapasiteten bortfaller dermed ikke i perioden frem mot innflytting.
Oslo universitetssykehus HF vurderer det som god og forsvarlig forvaltningspraksis å utrede alternative organiserings- og lokaliseringsløsninger på grunnlag av eksisterende kunnskap, samtidig som nødvendige analyser og vurderinger gjennomføres og inngår i det endelige beslutningsgrunnlaget. Det medfører ikke riktighet at konklusjonen er gitt på forhånd. Formålet med utredningen er å vurdere om forutsetningene for en eventuell aktivitetsflytt er til stede, og hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil ha.