Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene og høyskolene (UH-21) å ta i bruk et amerikanskutviklet og -eid system som administrerer tilgang til IT-systemer.
Hvordan mener statsråden at pålegget står seg i lys av regjeringas egen digitaliseringsstrategi, som påpeker risikoen ved maktkonsentrasjon hos globale teknologiaktører og betydningen av nasjonal kontroll og autonomi og vil statsråden vurdere å trekke pålegget om å ta i bruk Felles IAM?

Begrunnelse

Direktør i Sikt Tom A. Røtting sier i Morgenbladet at han er betrygget fordi det er inngått avtale om «varslingsprosess som gir oss mulighet til å reagere og protestere». Statsråden selv viser i sitt svar på spørsmål 15:3291 (25-26) manglende refleksjon rundt at plikta etter CLOUD Act følger selskapet, ikke lagringsstedet, jf amerikansk lov 18 U.S. Code § 2713. Det mest alvorlige risikopunktet er at institusjonene med sine ansatte og studenter, blir stengt ute av IT-systemene, uten forvarsel. Det kan utløses av handelskonflikt, sanksjoner eller andre politiske beslutninger.
Pålegget fra departementet om å ta i bruk Felles IAM fremstår som en nødløsning etter at Sikt har fått større utgifter enn antatt. Men beregninger i et sektorovergripende organ kan ikke styre beslutninger om kritisk digital infrastruktur og statlig sektors digitale praksis.
UH-institusjonene har særskilte fullmakter fordi retten til å bestemme over kritisk infrastruktur er en del av akademias autonomi. Institusjonene har rett til å disponere budsjettene i tråd med egne strategier, også de digitale. UiOs utviklermiljø står bak Cerebrum, som er bygget på åpen kildekode. Løsninga er teknisk fullt på høyde med kommersielle IAM-løsninger, billig i drift og bygget slik at institusjonen selv har full kontroll over kode og data. Cerebrum kommer fra et statlig IT-miljø som har utviklet løsninga for og med UH-sektoren. Kompetente IT-miljøer er avgjørende for digital uavhengighet. Ved å velge utenlandsk hyllevare bygges dette miljøet ned, i stedet for at staten sikrer kompetanse i offentlig sektor.
Kritiske offentlige systemer bør heller ikke kjøpes uten en dokumentert og testet vei ut. Det må være mulig å holde tjenestene i drift, flytte data og bytte leverandør dersom tilgangen stenges eller vilkårene endres vesentlig.
Ved å pålegge UH-21 å ta i bruk dette IT-systemet hoppes det dessuten bukk over Hovedavtalen i staten §1 punkt 9 som hjemler tillitsvalgtes rett til å være involvert i utviklingsprosesser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er en av grunnene til at sektorovergripende organer som Sikt ikke har instruksjonsmyndighet over institusjonene i UH-sektoren. Med pålegget svekkes altså medbestemmelsen på et område som berører arbeidstakere, nemlig digitalisering.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig