Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av at økonomiske innsparingskrav fører til permanente reduksjoner i sengekapasiteten ved UNN, der særlig sykehusene i Harstad og Narvik rammes, og kan statsråden forsikre befolkningen om at dette ikke vil gå ut over pasientsikkerheten, beredskapen eller befolkningens tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester i Nord-Norge?

Begrunnelse

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vedtatt permanente tiltak for å redusere antall sengeplasser som følge av økonomiske innsparingskrav.
Blant annet innføres helgestengte senger på enkelte avdelinger, antall intensivsenger reduseres, og det kuttes sengekapasitet ved sykehusene i Harstad og Narvik.

Samtidig uttaler sykehusledelsen til media at staten ikke kompenserer for den høyere lønns- og prisveksten, og at dette er et bevisst signal fra departementet om at kutt må gjennomføres. Disse kuttene vil trolig ikke vært nødvendige dersom Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026 hadde fått flertall, der sykehusenes budsjetter ville blitt styrket med halvannen milliard kroner.

Selv om UNN mener tiltakene er risikovurdert, er Fremskrittspartiet og jeg svært bekymret for hvilke konsekvenser permanente reduksjoner i sengekapasiteten kan få for pasientbehandlingen, særlig i en landsdel med store avstander og perioder med høy belastning.

Det er derfor behov for en redegjørelse for hvordan regjeringen stiller seg til disse kuttvedtakene hos UNN, som særlig rammer sykehusene i Harstad og Narvik.

Svar

Jan Christian Vestre: Departementet har bedt om oppdatert informasjon fra Helse Nord RHF om saken. Helse Nord RHF oppgir at sommeren 2026 ikke skiller seg fra tidligere år, og at sengekapasiteten tilpasses den reduserte planlagte aktiviteten i denne lavdriftsperioden. De opplyser videre at det ikke foreligger en beslutning om permanente reduksjoner i sengeplasser i Narvik, men at en følger med på at kapasiteten er tilpasset gjeldende behov. I Harstad jobbes det med tiltak for å redusere sengetallet noe etter ferieavviklingen. De viser til at i dag gjøres stadig mer behandling på dagtid, poliklinisk eller dagkirurgisk, og at dette gjør at pasientene er innlagt kortere tid enn før. Behovet for døgnsenger er derfor redusert. I Tromsø justeres sengetallet noe ned i enkelte enheter etter lavdriftsperioden samtidig som at krav om økt tilgjengelighet ivaretas. De viser også til at det også ligger et handlingsrom i en fremtidig reduksjon av antallet utskrivningsklare pasienter som venter på et omsorgstilbud i kommunene. Helse Nord RHF viser til at ivaretakelse av beredskap, kvalitet og pasientsikkerhet ligger til grunn for alle beslutninger om endringer i drift og at Universitetssykehuset Nord-Norge skal fortsatt gi forsvarlige spesialisthelsetjenester døgnet rundt, hver eneste dag.
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF har behov for å gjennomføre tilpasninger og tiltak for å nå målene for 2026 og jobber med tiltak i alle klinikker. Ledelsen og styret har et ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at tiltakene som settes inn får reell effekt på økonomien samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.