Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3414 (2025-2026)

Innlevert: 03.08.2026
Sendt: 04.08.2026
Besvart: 10.08.2026 av næringsminister Cecilie Myrseth

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden sørge for at en nasjonal medfinansieringsordning er på plass ved utlysningstidspunktet for Chips Act 2.0, slik at norske bedrifter og forskningsmiljøer kan konkurrere om midler til utvikling av mikrobrikker på lik linje med aktører i EU-landene?

Begrunnelse

Mikrobrikker er de små databrikkene som styrer nesten alt elektronisk, fra mobiler og biler til droner og medisinsk utstyr. I dag lages de aller fleste i Asia, og særlig på Taiwan. Blir den forsyningen brutt, stopper produksjonen også i Norge. Derfor bygger EU nå opp egen produksjon gjennom European Chips Act, og derfor har det betydning om Norge er innenfor eller utenfor dette samarbeidet. Norge har allerede miljøer som produserer brikker til fly, forsvar, helse og oljesektoren.

Da European Chips Act ble bygget opp i 2023, sto Norge utenfor. Investeringene i Chips Joint Undertaking og i kapasitetsbygging ble gjennomført uten norsk deltagelse. Ifølge uttalelser i Dagens Næringsliv 2. august 2026, i saken «Hardt ut mot Norges mikrobrikkeinnsats: – Må melde oss på», gikk Norge dermed glipp av muligheten for 50 prosent EU-finansiering til infrastruktur og pilotering av mikrobrikker. Årsaken skal ha vært tid: perioden mellom utlysning og søknadsfrist var kort, og EU-landene hadde forpliktet nasjonal medfinansiering på forhånd.

Europakommisjonen la 3. juni 2026 fram forslag til Chips Act 2.0 som del av den teknologiske suverenitetspakken, og en ny utlysningsrunde under Chips Joint Undertaking er ventet. I samme sak understreker norske fagmiljøer at nasjonal medfinansiering må foreligge allerede når utlysningene kommer, ikke i etterkant. Norge har foreløpig ikke sluttet seg til European Chips Act i sin helhet, og det er ifølge fagmiljøene uklart om fortsatt deltagelse i Chips Joint Undertaking vil forutsette full tilslutning. Begge forhold må være avklart i tid for at norske aktører skal kunne søke.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Årsaken til at Norge ikke var en del av de første utlysningene i Chips Act var ikke manglende nasjonal medfinansiering, slik det fremstilles i media. Årsaken var at utlysningene, som gjaldt utbygging av fysiske pilotlinjer, var avgrenset til EU-land. Selv for aktiviteter som inngår i EU-programmer som Norge deltar i og finansierer, har Kommisjonen mulighet til å utelukke assosierte land fra å delta i utlysninger som er knyttet til EUs strategiske autonomi. I praksis har vi sett at denne muligheten ofte benyttes for utlysninger som er knyttet til oppbygging av fysisk infrastruktur på områder som anses som strategisk viktige for EU.
Når det gjelder Kommisjonens forslag til Chips Act 2.0, er det ennå ikke tatt stilling til hvor stort budsjett denne satsingen vil ha eller hvilke EU-programmer som skal finansiere satsingen. Dette vil trolig ikke avklares før de pågående forhandlingene om EUs samlede budsjett for perioden 2028 til 2034 er landet. Selve forslaget om Chips Act 2.0 vil nå være gjenstand for forhandlinger mellom Europarådet og EU-parlamentet, som er en prosess som forventes å vare mellom 12 og 18 måneder. Rettsakten om Chips Act 2.0 vil dermed trolig ikke tre i kraft før tidligst ila. siste halvdel av 2027.
Den nasjonale medfinansieringen for Chips Act i inneværende periode har virkning til og med 2027. Spørsmålet om nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i Chips Act 2.0, vil være en del av en større vurdering av hvilke EU-programmer Norge skal være med på i den nye programperioden fra 2028. Dette er derfor en sak som må vurderes i forbindelse med den nasjonale budsjettprosessen for 2028.
Selv om det ikke er presisert i forslaget fra Kommisjonen, forventes det at retten til å delta i teknologisamarbeidet fortsatt vil følge av deltakelsen i de finansierende EU-programmene også for Chips Act 2.0. Regjeringen har som kjent uansett en ambisjon om full norsk deltakelse i Chips Act, gjennom at rettsakten om Chips Act innlemmes i EØS-avtalen. Dette vil sikre at Norge også kan delta i samarbeidet om forsyningssikkerhet og beredskap under pilar 2 og 3 i initiativet.
Tidspunktet for innlemmelse av rettsakten om Chips Act i EØS-avtalen vil avhenge av hvor tidkrevende forhandlingene mellom EU og EFTA i saken vil være. Per nå har vi en forventning om at innlemmelse vil kunne skje ila. høsten 2026.