Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden sørge for at en nasjonal medfinansieringsordning er på plass ved utlysningstidspunktet for Chips Act 2.0, slik at norske bedrifter og forskningsmiljøer kan konkurrere om midler til utvikling av mikrobrikker på lik linje med aktører i EU-landene?

Begrunnelse

Mikrobrikker er de små databrikkene som styrer nesten alt elektronisk, fra mobiler og biler til droner og medisinsk utstyr. I dag lages de aller fleste i Asia, og særlig på Taiwan. Blir den forsyningen brutt, stopper produksjonen også i Norge. Derfor bygger EU nå opp egen produksjon gjennom European Chips Act, og derfor har det betydning om Norge er innenfor eller utenfor dette samarbeidet. Norge har allerede miljøer som produserer brikker til fly, forsvar, helse og oljesektoren.

Da European Chips Act ble bygget opp i 2023, sto Norge utenfor. Investeringene i Chips Joint Undertaking og i kapasitetsbygging ble gjennomført uten norsk deltagelse. Ifølge uttalelser i Dagens Næringsliv 2. august 2026, i saken «Hardt ut mot Norges mikrobrikkeinnsats: – Må melde oss på», gikk Norge dermed glipp av muligheten for 50 prosent EU-finansiering til infrastruktur og pilotering av mikrobrikker. Årsaken skal ha vært tid: perioden mellom utlysning og søknadsfrist var kort, og EU-landene hadde forpliktet nasjonal medfinansiering på forhånd.

Europakommisjonen la 3. juni 2026 fram forslag til Chips Act 2.0 som del av den teknologiske suverenitetspakken, og en ny utlysningsrunde under Chips Joint Undertaking er ventet. I samme sak understreker norske fagmiljøer at nasjonal medfinansiering må foreligge allerede når utlysningene kommer, ikke i etterkant. Norge har foreløpig ikke sluttet seg til European Chips Act i sin helhet, og det er ifølge fagmiljøene uklart om fortsatt deltagelse i Chips Joint Undertaking vil forutsette full tilslutning. Begge forhold må være avklart i tid for at norske aktører skal kunne søke.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig