Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3417 (2025-2026)

Innlevert: 03.08.2026
Sendt: 04.08.2026
Til behandling

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva tenker statsråden om Alvez-saken på Svalbard, og hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene praktiserer regelverket likt og gir forutsigbar informasjon til berørte familier?

Begrunnelse

Det vises til sak i NRK: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vernon-pa-svalbard-fikk-regning-fra-sykehuset-pa-100-000-1.17933771

Et overordnet og tverrpolitisk mål i norsk Svalbard-politikk er å opprettholde et stabilt, norsk familiesamfunn i Longyearbyen. For å oppnå dette er vi avhengige av forutsigbare rammebetingelser for de familiene som bor, lever og har sitt arbeid på øygruppen.

Svalbard har en helt særegen status. Det er en kjent og anerkjent forutsetning at utlendingsloven ikke gjelder på Svalbard, og at Svalbardtraktaten gir borgere fra signaturlandene lik rett til adgang og opphold. Det er derfor både legitimt og nødvendig at nasjonale myndigheter har særskilte regler for medlemskap i folketrygden for å forhindre uforutsette økonomiske belastninger for velferdsstaten eller utilsiktet «velferdsturisme».

Likevel har enkelte saker den siste tiden avdekket uforutsette utslag av dagens regelverk, som rammer uskyldige barn og utfordrer målet om et stabilt familiesamfunn, men også tilgangen til arbeidskraft for norske bedrifter på Svalbard.

Utenlandske arbeidstakere i norske bedrifter i Longyearbyen betaler ordinær trygdeavgift og skatt til Norge, og har pliktig medlemskap i folketrygden. Barn som flytter direkte til Svalbard fra utlandet med sine foreldre, blir imidlertid ikke selvstendige medlemmer. Ifølge Helsedirektoratet har disse barna rett til primærhelsetjenester, men de har ikke rett til dekning av spesialisthelsetjeneste (sykehusbehandling).

Dette har ført til en situasjon der barn har færre rettigheter enn sine egne foreldre, og hvor en familie nylig ble sittende med en sykehusregning på over 100 000 kroner etter en nødvendig operasjon av leppe- og ganespalte på Haukeland universitetssjukehus.

Både det lokale sykehuset i Longyearbyen og Helse Bergen har uttalt at de handlet i «god tro» og ikke selv kjente til konsekvensene av regelverket før fakturaen ble utstedt. Det viser behovet for å gjennomgå regelverket, men også sikre riktig praktisering og forståelse av det.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig