Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for om en gjenlevende ektefelle som har overtatt boet i uskifte, har rett til å få utlevert kontoutskrifter og andre opplysninger om avdødes konto for perioden før dødsfallet, og dersom dette allerede følger av gjeldende regelverk, hvilke tiltak vil statsråden vurdere å iverksette for å sikre at bankene praktiserer regelverket korrekt og likt?

Begrunnelse

Jeg er blitt gjort kjent med en sak hvor en kvinne på 90 år, som etter tingrettens attest sitter i uskiftet bo etter sin avdøde ektefelle, har bedt banken om kontoutskrifter fra avdødes konto for årene før dødsfallet. Formålet er å få oversikt over automatiske trekk og andre betalinger som ble belastet kontoen i den siste tiden før ektefellens bortgang.

Banken har avslått anmodningen under henvisning til taushetsplikt, og opplyst at den gjenlevende ektefellen må anses som uvedkommende når det gjelder slike opplysninger.

Dette fremstår som vanskelig å forene med at den gjenlevende ektefellen etter uskiftereglene overtar råderetten over boet, og med Finanstilsynets veiledning om taushetsplikt, hvor det fremgår at arvinger med formuesfullmakt fra tingretten ikke anses som uvedkommende når det gjelder opplysninger om avdødes formuesforhold.

Dersom banker praktiserer regelverket ulikt eller feil, kan dette skape betydelige problemer for gjenlevende ektefeller som har behov for innsyn for å ivareta sine rettigheter og få oversikt over boets økonomi. Det er derfor behov for en avklaring av hvordan regelverket skal forstås og praktiseres.

Svar

Astri Aas-Hansen: Utgangspunktet etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 9-6 første ledd er at ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket blir kjent med. Et unntak fra taushetsplikten er dersom de ansatte og tillitsvalgte etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Et eksempel på dette er reglene i arveloven § 92 om en viss innsynsrett for arvinger og arvelaterens ektefelle eller samboer, se nærmere under. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de som har krav på taushet, jf. finansforetaksloven § 9-6 andre ledd. Taushetsplikten for finansforetakene er nærmere regulert i finansforetaksloven § 16-2.
Etter lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 92 første ledd kan retten gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, ofte omtalt som en formuesfullmakt. Fullmakten gir rett til innsyn i saldoen på arvelaterens bankkonti på dødsfallstidspunktet, i tillegg til transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet. Finansinstitusjonen skal, når særlige grunner tilsier det, gi innsyn også i transaksjonsdataene for de siste tolv månedene før dødsfallet. For innsyn i eldre transaksjonsdata må det foreligge ekstraordinære omstendigheter.
Etter arveloven § 92 andre ledd kan arvelaterens ektefelle eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med arvelateren, også uten formuesfullmakt kreve innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold etter reglene i første ledd i de første 60 dagene etter arvelaterens død.
Formålet med reglene om innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold er å balansere hensynet til arvingene, gjenlevende ektefelle og enkelte samboere mot arvelaterens personlige forhold og personvern, se Prop. 107 L (2017–2018) punkt 25.4.4 og Prop. 86 L (2022–2023) punkt 5.2.4.
Ellers viser jeg til at overgangsreglene til arveloven, jf. lovens § 182, og overgangsreglene til endringslov 16. juni 2023 nr. 59, jf. endringslovens del III nr. 2, vil ha betydning for anvendelsen av de nevnte reglene i arveloven § 92.
Dersom det ikke gis innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold og den som begjærer innsyn, er uenig i bankens tolkning eller praktisering av de nevnte reglene, kan kunden bringe saken inn for Finansklagenemda eller for domstolene.