Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden redegjøre for hvordan regjeringen følger opp den nasjonale handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker, hvilke konkrete økonomiske og tverrsektoriske tiltak som vil bli prioritert for å nå nullvisjonen, samt hvorfor regjeringen ikke vil etablere et nasjonalt register over drukningshendelser som samler data fra flere aktører og også omfatter ikke-dødelige drukningsulykker?

Begrunnelse

Tolv personer mistet livet i drukningsulykker i juli, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Åtte av ulykkene skjedde i forbindelse med bading. Så langt i år har 55 personer druknet, seks flere enn i hele 2025.

Regjeringen la i april 2025 frem en nasjonal handlingsplan for forebygging av drukningsulykker som skal følge opp nullvisjonen om at ingen skal omkomme ved drukning. Flere organisasjoner og fagmiljøer har imidlertid pekt på at planen må følges opp med tilstrekkelige ressurser, klare prioriteringer og forpliktende samarbeid på tvers av sektorer dersom den skal gi målbare resultater.

Redningsselskapet og andre aktører har også tatt til orde for å etablere et nasjonalt register over drukningshendelser som omfatter både dødelige og ikke-dødelige hendelser, og som samler informasjon fra relevante etater og fagmiljøer. Et slikt register vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for målrettet forebygging.

Fiskeri- og havministeren har erkjent behovet for bedre datagrunnlag, men samtidig gitt uttrykk for at et nytt nasjonalt register ikke er den riktige løsningen. Dette til tross for at organisasjonene som jobber på feltet er klar på at det ville hatt stor betydning for deres arbeid.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Hvert år omkommer mange personer som følge av drukning. Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har det de siste ti årene i snitt druknet 85 personer årlig, og 55 personer så langt i 2026. Dette er noe regjeringen tar på alvor, og er bakgrunnen for at det ble vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker.
Den nasjonale handlingsplanen for forebygging av drukning ble utarbeidet for å følge opp nullvisjonen og skal bidra til å styrke innsatsen for å redusere antall drukningsulykker og sikre bedre samordning av tiltak på tvers av sektorer. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen, mens ansvaret for forebygging av drukningsulykker er spredt på ulike departementer.
Drukningsulykker skjer hele året og i mange ulike situasjoner – under bading, etter fall fra båt eller land, ved brygger og kaier, gjennom isen og i basseng. Vi er derfor avhengig av godt arbeid på tvers av sektorer, og samarbeid mellom offentlige og private aktører for å jobbe effektivt med forebygging av drukningsulykker. Et av fokusområdene i handlingsplanen har vært å sammenstille eksisterende informasjon om drukningsulykker, og eksisterende eller planlagte tiltak av relevans for drukningsforebygging i ulike departementer. Planen inneholder syv innsatsområder og elleve konkrete tiltak.
Forebygging av drukning er et viktig og kontinuerlig arbeid. Nærings- og fiskeridepartementet bevilger årlig betydelige midler til det ulykkesforebyggende arbeidet i Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Etatene gjennomfører flere holdningsskapende tiltak rettet mot fritidsbåtliv og drukningsforebygging. I tillegg deltar direktoratene i kampanjer som «Løft blikket», «Klar for sjøen» og informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet i havn, med mål om å øke bevisstheten om risikofaktorer som fart, rus og fall til sjø – også når båten ligger fortøyd.
Nærings- og fiskeridepartementet vil revidere kompetansekravene til båtførerprøven og evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og blant annet vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis. Vi har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet og er i gang med å vurdere tiltak. Departementet har også startet opp arbeidet med en etterkontroll av havne- og farvannsloven, hvor man blant annet ser på om loven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg.
Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy. Planen følger opp regjeringens nullvisjon for omkomne og alvorlig skadde på fartøy og innretninger underlagt direktoratets myndighet, og har flere tiltak som sammenfaller med det drukningsforebyggende arbeidet og tiltakene i regjeringens handlingsplan.
Justis- og beredskapsdepartementet gir årlige tilskudd til Redningsselskapet, som er en sentral aktør i ulykkesforebyggende arbeid, og andre frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Frivillige og ideelle aktører bidrar både med drukningsforebyggende arbeid og med ressurser når en redningsaksjon må igangsettes.
Helse- og omsorgsdepartementet har fornyet en femårig samarbeidsavtale med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum (Skafor) for perioden 2024 til 2028. Skafor samler offentlige, private og frivillige aktører i arbeidet med å forebygge drukning. Skafor har via Trygge lokalsamfunn den siste tiden arbeidet enda mer systematisk med drukningsforebygging i sin ordinære virksomhet og møte med sine kommuner. Helsedirektoratet har levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger knyttet til revidert bassengbadforskrift. Departementet har dette til vurdering.
Vi er enige om at vi trenger mer informasjon om hvordan og hvorfor drukningsulykker skjer. Det er imidlertid en betydelig underrapportering av skader og ulykker i helsetjenesten som gjør at et nytt register ikke nødvendigvis er den rette veien å gå på dette tidspunktet. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger årlig 7 millioner kroner til Fyrtårnprosjektet, et samarbeid mellom samferdsels- og helsemyndigheter som har som mål å forbedre kvaliteten på registreringen av personskader. Folkehelseinstituttet har ansvaret for Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og gjennomfører analyser på grunnlag av data om dødsfall og ulykker. Slike analyser er viktige som grunnlag for å kunne foreslå effektive forebyggende tiltak.