Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Maren Grøthe (Sp) til energiministeren

Dokument nr. 15:3440 (2025-2026)

Innlevert: 07.08.2026
Sendt: 07.08.2026
Besvart: 14.08.2026 av energiminister Terje Aasland

Maren Grøthe (Sp)

Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Hva konkret vil statsråden foreta seg for å forhindre høye og uforutsigbare strømpriser for folk, kommuner og næringsliv i vinter?

Begrunnelse

NVE varsler nå bunnrekord i vannfyllingen i norske strømmagasin. Samtidig fortsetter Norge å eksportere store mengder strøm til Europa. Senterpartiet frykter dette vil føre til strømmangel og påfølgende høye strømpriser for folk, kommuner og næringsliv i vinter.

Strømstøtteordningen som ble lansert høsten 2021 og Norgespris er innført som en kompensasjon for de høye strømprisene. Det sikrer i første rekke forutsigbarhet for norske innbyggere, mens det meste av næringslivet og kommunene ikke er sikret. Norgespris har dessuten en utløpsdato fra 1.januar 2027 om den ikke fornyes. Dette skaper stor usikkerhet for folks økonomi, velferden i kommunene og næringslivets konkurransekraft.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringens mål er at folk og bedrifter skal ha trygg tilgang på kraft til konkurransedyktige og forutsigbare priser. I et vannkraftdominert kraftsystem som det norske vil kraftprisene variere med blant annet vær, temperatur, ressurssituasjonen i Norge og utviklingen i kraftmarkedene rundt oss.
Regjeringen har fått på plass en styringsmekanisme som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Styringsmekanismen består av flere trinn, hvor gradvis sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.
Norge har et værbasert kraftsystem, og etter en kald og tørr start på året, etterfulgt av lite nedbør og tilsig er fyllingsgraden i Sør- og Midt-Norge lav. NVE vurderer likevel at ressurssituasjonen i dag er god i alle de norske prisområdene. Dette er en faglig vurdering som jeg legger stor vekt på. Samtidig har NVE økt oppmerksomhet på både sørlige Norge og Midt-Norge og har varslet at en rapporteringsordning for kraftprodusentene vil bli innført hvis situasjonen krever det.
Regjeringen har innført Norgespris, som gjør det mulig å velge en fast og forutsigbar strømpris både hjemme og på hytta. Husholdninger som ikke velger Norgespris, er fortsatt omfattet av strømstønadsordningen. Det betyr at husholdningene er skjermet mot de høyeste strømprisene også gjennom den kommende vinteren. Næringsliv og kommuner med behov for økt forutsigbarhet om strømkostnadene kan inngå fastprisavtaler. I juni kunne for eksempel næringslivet i NO1, NO2 og NO5 inngå treårig fastprisavtale med flat profil på om lag 70 øre/kWh.
Norgespris er lovfestet ut 2029 og folk kan velge Norgespris hvert år. De som ønsker Norgespris i 2027, må aktivt bestille dette på nytt. Norgespris baseres på historiske strømpriser og utsiktene for strømprisene fremover. Ordningen skal prisjusteres hvert år og Norgesprisen for neste år blir avklart i løpet av høsten. Norgespris skal fortsette å gi folk trygghet for strømprisen.
Det viktigste er samtidig å sørge for at Norge har tilstrekkelig kraft og nettkapasitet i årene framover. En sterk kraftbalanse er viktig for å opprettholde konkurransedyktige priser for norsk næringsliv. Regjeringen la derfor 7. august fram nye tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Vi vil blant annet forenkle utredningskravene, fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i saker om nett og kraftproduksjon og innføre en frist på to år for behandling i NVE. Videre vil vi be Statnett og NVE om å prioritere framdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet, og vurdere forenklinger i behandlingen av lite konfliktfylte saker i regionalnettet. Ledninger i regional- og transmisjonsnettet skal som hovedregel bygges som luftspenn, og ikke som jord- eller sjøkabel.
Regjeringen vil også forenkle behandlingen av saker om vindkraft, blant annet ved å ta bort kravet om reguleringsplan, og lovfeste en rett for kommunene til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunene skal få inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart.