Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Byvekstavtalene med nullvekstmål er nå i prosess for reforhandling. Avtalene legger til grunn flere virkemidler for å gjøre reisehverdagen vanskeligere for folk med bil. Et eksempel på dette er å stenge veier for biltrafikk som har som effekt mer kø og tidsbruk for både folk og næringsliv. Tid er produktivitet og er ikke en gratis innsatsfaktor.
Statsråden bes redegjøre for køkostnadene som følge av nullvekstmålet for hver enkelt av byvekstavtalene for gjeldene avtaleperiode?

Begrunnelse

Svar

Kamzy Gunaratnam: Regjeringens politikk i byområdene er rettet inn mot å håndtere mange ulike utfordringer. Med byvekstavtalene og nullvekstmålet ønsker vi å legge til rette for en enklere reisehverdag, gode bomiljøer og ren luft for de som bor i byene. Næringslivet har behov for god fremkommelighet og forutsigbarhet. Samtidig må vi forholde oss til at det er begrenset tilgang på arealer i byene, og vi skal ta vare på naturen og miljøet.

Nullvekstmålet dekker flere hensyn, og er formulert slik: Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektiv¬transport, sykling og gange.

Målet gjelder persontransport, og er ett av flere mål og hensyn som ligger til grunn for utviklingen av transportsystemet og -tilbudet i byområdene. Det er et potensial for å få mer av persontransporten over på kollektivtransport, sykling og gange. Over tid har vi derfor prioritert tiltak som gir en enklere reisehverdag med gode alternativer til bilen. En utvikling i tråd med nullvekstmålet vil dempe de negative konsekvensene av biltrafikk som kø, lokal luftforurensning og støy, og vil kunne gi bedre fremkommelighet i veinettet for næringstransport og for andre som av ulike årsaker har behov for å bruke bil.

Nullvekstmålet kan nås på ulike måter, noe som er vist i byutredningene som er det faglige grunnlaget for reforhandlingene av byvekstavtalene. Gjennom reforhandlingene blir partene enige om en virkemiddelpakke som er tilpasset det enkelte byområdet. Tiltak og virkemidler som bidrar til nullvekstmålet, kan også bidra til bærekraftig byutvikling, bedre lokalmiljø, trafikksikkerhet, folkehelse og mer effektiv bruk av knapp gate- og veikapasitet.

Ulempene med veitrafikk i byområdene er i stor grad konsentrert i rushtiden og på bestemte veistrekninger der kapasiteten er fullt utnyttet. Kø og reisetid påvirkes blant annet av veikapasitet, kollektivtilbud, omfanget av gods- og næringstransport, utformingen av bompengeopplegg, parkeringspolitikk, befolkningens holdninger og trafikantenes reisemiddel- og rutevalg. På litt lengre sikt påvirkes det også av befolknings- og næringsutvikling og arealbruk. Tiltak for å nå nullvekstmålet kan isolert sett bidra både til økt og redusert kø i veinettet. Køer kan bli redusert fordi gjenværende biltrafikk får bedre kapasitet og veksten holdes nede når flere tar kollektivtransport, sykler og går. På en annen side kan køer på kort sikt øke dersom kollektivfelt f.eks. forbeholdes kollektivtransport, eller dersom veiprosjekter dimensjoneres for å ikke gi kapasitetsøkning i tråd med nullvekstmålet. Da er det viktig å tilby attraktive og effektive alternativer til privatbilen. Uavhengig av nullvekstmålet vil fremkommelighet, miljø og trafikksikkerhet være viktige hensyn i transportplanleggingen.

Statens vegvesen har god oversikt over trafikksituasjonen på riksveiene, inkludert kø og forsinkelse inn mot byene, men vi har ikke samlet oversikt over køkostnader som følge av nullvekstmålet frem i tid. Dette vil avhenge av hvilke tiltak og virkemidler byområdene tar i bruk for å nå nullvekstmålet, og også en rekke andre faktorer. Beregningene som er gjort til byutredningene for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren som forberedelser til reforhandlingene, viser imidlertid gjennomgående at virkemiddelpakker som begrenser veksten i personbiltrafikken kan redusere framtidig kø og reisetid.

Byvekstavtaler har stor tverrpolitisk oppslutning, både lokalt, regionalt og nasjonalt og bidrar til å ta ned klimagassutslippene, bedre luftkvaliteten og skape gode byer. Byvekstavtalene er et virkemiddel som flere byområder ønsker seg for å løse transportutfordringene i sitt område.