Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vurderer statsråden at elever i Vadsø fra høsten 2026 kun tilbys russisk som fremmedspråk på ungdomsskolen, og mener statsråden at dagens regelverk i tilstrekkelig grad sikrer elever likeverdige valgmuligheter i fremmedspråk?

Begrunnelse

Fra høsten 2026 er russisk det eneste fremmedspråket som tilbys på ungdomsskolen i Vadsø. Kommunen oppfyller dermed minimumskravet i opplæringsforskriften, men elever i Vadsø får samtidig betydelig færre valgmuligheter enn elever i de fleste andre kommuner.
Valget av fremmedspråk kan få konsekvenser for videre utdanningsløp. Det er per i dag uavklart om Vadsø videregående skole vil kunne tilby russisk til elever som har valgt dette på ungdomsskolen. Dersom tilbudet ikke videreføres, kan elevene bli nødt til å starte på et nytt fremmedspråk og følge dette gjennom hele videregående opplæring, mens andre elever kan bruke deler av tiden til fordypning i programfag.
Russisk språkkompetanse er fortsatt viktig for Norge, men situasjonen reiser spørsmål om elevenes valgfrihet og likeverdige utdanningsmuligheter. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er det også grunn til å vurdere om dagens regelverk er hensiktsmessig dersom det kan føre til at russisk blir det eneste fremmedspråket som tilbys i en norsk kommune.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Ifølge opplæringsforskriften § 1-9 skal elever på 8. til 10. trinn i tillegg til opplæringen i engelsk ha opplæring i et fremmedspråk, fordyping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag. Kommunen må ved hver skole tilby opplæring i minst ett av språkene tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I.

Det følger av forskriftens § 5-6 og av fag- og timefordelingen for videregående opplæring at elever som fortsetter med det samme fremmedspråket som de har hatt i grunnskolen, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I det nye fremmedspråket. Elever som ikke har hatt opplæring i fremmedspråk på 8. til 10. trinn, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag nivå I og nivå II. Dette innebærer at elever som bytter fra et fremmedspråk til et annet når de begynner på studieforberedende utdanningsprogram, ikke må ha opplæring i det nye fremmedspråket over tre år og mister dermed ikke muligheten til å velge et programfag i vg3.

Skole-Norge er mangfoldig, og det er derfor forskjeller mellom skolene når det gjelder hvor mange fremmedspråk de har mulighet til å tilby elevene. Dette handler både om hvor stort elevgrunnlag kommunen/skolen har og om kompetansen i lærerkollegiet.
Jeg mener at skolemyndigheter og skoler fortsatt må få ha handlingsrom til å tilby det antallet fremmedspråk som er tilpasset både antall elever ved skolen og kompetansen som er i personalet.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at Utdanningsdirektoratet for tiden gjennomfører en åpen innspillsrunde om omfanget og innretningen av fremmedspråk på 8.–10. trinn. Direktoratet ønsker med innspillsrunden blant annet å undersøke hvordan omfang og innretning av fremmedspråk oppleves i dag, og få innspill til hva som kan gi en god retning for fremmedspråkopplæringen og fordypningsfagene i grunnskolen framover. Samtidig er det på høring et forslag om å endre reglene om obligatorisk fremmedspråk i studieforberedende opplæring, slik at det kun blir krav om å ha fremmedspråk fellesfag i to år, også for dem som ikke har hatt fremmedspråk på 8.–10. trinn. I denne prosessen vil jeg også vurdere om russisk skal være blant fremmedspråkene som kan tilbys i grunnskolen.