Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Mener statsråden at departementet har fulgt opp Stortingets vedtak 746 (2024–2025) om «raskt å utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt», når adgangen til slik bruk er gjort betinget av lokale kommunale forskrifter, og hvordan vil statsråden forhindre at dette fører til reduserte muligheter for nødvendig bestandsregulering av hjort?

Begrunnelse

Ved behandlingen av ny viltressurslov fattet Stortinget vedtak nr. 746 (2024-2025): «Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt.»

Da nytt regelverk trådte i kraft 1. juli 2026, ble det imidlertid ikke etablert en nasjonal forskrift som generelt sikrer adgangen til bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt der dette er et reelt behov. I stedet følger det av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29a at kommunen i forskrift kan åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort, for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet. Bestemmelsen forutsetter dermed at den enkelte kommune vedtar lokal forskrift før adgangen kan benyttes.

Dette oppleves som rigid og unødvendig byråkratisk. Det kan føre til at regelverket tolkes ulikt og at adgangen til å benytte slike hjelpemidler der det er et reelt behov kan bli ulik fra kommune til kommune. Mange kommuner vil heller ikke rekke å fastsette lokale forskrifter før jaktsesongen. Enkelte jegere peker på at dette vil kunne gjøre det vanskeligere å gjennomføre nødvendig bestandsregulering i områder med høy bestandstetthet av hjort og omfattende beiteskader.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som jeg har gjort rede for i svar på skriftlige spørsmål om dette temaet tidligere (se spørsmål nr. 1592, 1801, 2349, 2439, 2440 og 3663 fra 2026), må regler om bruk av termiske siktemidler tilpasses de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av. Bernkonvensjonen er gjort til norsk lov gjennom Stortingets vedtak. Jeg deler dermed ikke representantens syn på at det til nå har vært generell åpning for bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt da dette ikke vil være i tråd med Bernkonvensjonen.

Viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Jeg vil videre peke på at Stortingets anmodningsvedtak nr. 871 (2026), som er relevant for anmodningsvedtaket representanten viser til, spesifikt viser til våre folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Vedtaket lyder (min understreking): «Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to, kan det imidlertid gis unntak fra forbudet mot termiske siktemidler ved hjortejakt for «å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom». På denne bakgrunn er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) § 29 a fjerde ledd tydeliggjort, gjeldende fra 1. juli 2026. Regelen åpner nå for bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler innenfor rammen av konvensjonens unntaksbestemmelse.
Fjerde ledd lyder:

«For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.»

Unntaksbestemmelsen som følger av utøvelsesforskriften § 29 a fjerde ledd er noe forenklet sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en veileder, slik at kommunene får en tydelig og god oppfølging om hvordan de skal gå frem for å dokumentere et eventuelt behov for å benytte et slik unntak som forskriften åpner for. Veilederen krever ikke at kommunene må gjøre innsamling av data, feltarbeid med videre, men at eksisterende kunnskap kan benyttes i forbindelse med kommunens vurderinger. Det kan for eksempel dreie seg om bestandsutvikling, slaktevekter, kalveandeler og påkjørsler. Veilederen er lett tilgjengelig på direktoratets hjemmesider, og ble sendt direkte til alle landets kommuner samme dag som regelverket trådte i kraft. Kommunene har selv best forutsetning for å fastsette bruken av termiske siktemidler basert på den konkrete situasjonen i sin kommune.

Landbruksdirektoratet kan opplyse at nærmere 40 kommuner allerede har fastsatt eller sendt på høring kommunal forskrift som åpner for bruk av termiske eller restlysforsterkende siktemidler, og direktoratet er beredt til å bistå kommunene i det videre arbeidet med implementering av regelverket.