Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden at den midlertidige tilskuddsordningen for fiskerinæringen i Oslofjorden er tilstrekkelig innrettet til å gi fiskere som velger å avvikle reketrålfisket en reell mulighet til å avslutte virksomheten på en økonomisk forsvarlig måte, når statsråden samtidig understreker at ordningen ikke er ment å kompensere for økonomiske tap eller investeringer?

Begrunnelse

Viser til mine tidligere skriftlige spørsmål.
Flere av fiskerne som vurderer ordningen står overfor svært vanskelige valg. For mange handler dette ikke om hvorvidt de ønsker å fortsette eller slutte, men om hvordan de skal håndtere konsekvensene av at store deler av driftsgrunnlaget forsvinner. Når støtteordningen er knyttet til at fiskeren avslutter virksomheten, er det viktig at den faktisk gir et økonomisk grunnlag som gjør avviklingen mulig på en forsvarlig måte.
Statsråden presiserer at ordningen ikke skal kompensere for tap eller investeringer, men bidra til å redusere barrierene for å legge ned virksomheten. Da mener jeg det er naturlig å spørre om regjeringen vurderer ordningen som tilstrekkelig for de fiskerne som velger å ta imot tilbudet og avslutte fisket, særlig dersom tilskuddet blir betydelig lavere enn maksimalsatsen som har vært kommunisert.
Jeg merket meg også at statsråden viser til at fiskerne har hatt tid til å tenke gjennom konsekvensene av ordningen, og at en akseptfrist på tre uker derfor anses som rimelig. For mange fiskere er det imidlertid først når tilbudsbrevet foreligger at de faktisk kjenner det økonomiske grunnlaget de skal ta stilling til. Valget handler ikke bare om å akseptere et tilskudd, men om å avslutte et yrke og et livsgrunnlag som i mange tilfeller har gått i arv gjennom generasjoner. Da kan det stilles spørsmål ved om tre uker er tilstrekkelig for å foreta en så omfattende og irreversibel beslutning.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Som representanten Wiborg viser til, har jeg i mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 3486 redegjort for formålet med den midlertidige tilskuddsordningen for fiskerinæringen i Oslofjorden. Ordningen skal hjelpe eiere av reketrålfartøy som har vesentlig begrenset tilgang til fangstområder som følge av innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden. Tilskuddet er ikke innrettet som en direkte kompensasjon eller erstatning for fartøyeieres tap eller investeringer, men skal redusere økonomiske barrierer for å kunne legge ned virksomheten på en hensiktsmessig måte. I svaret har jeg også redegjort for at ordningen er utformet for å sikre at det er fiskerne som er hardest rammet, som treffes av ordningen.

Ordningens innretning og maksimalbeløpet per fartøy har vært kjent siden forskrift om midlertidig tilskudd for fiskerinæringen i Oslofjorden ble fastsatt 12. mai 2026. Midlene over ordningen fordeles likt mellom fartøyene som kvalifiserer for tilskudd, og mottaker av tilskudd kan motta inntil 3,5 millioner kroner. Fristen for å søke om tilskudd var 31. juli, og Garantikassen for fiskere mottok 21 søknader. Seks av søkerne har nå fått tilbud om tilskudd, og tilskuddet per fartøy er satt til 2,4 mill. kroner. Dersom det gjenstår midler over ordningen i etterkant av behandling av eventuelle klager og administrative kostnader, vil gjenstående midler fordeles likt på fartøyene som har mottatt tilskudd, og tilskuddet per fartøy kan økes inntil 3,5 mill. kroner.

Søkere som har fått tilbud om tilskudd, må innen tre uker fra mottatt underretning akseptere eller avslå tilbudet og kravet om å gå ut av fisket, som er knyttet til tilskuddet. Jeg har full forståelse for at dette er et stort valg å ta for den enkelte, og at det krever grundige avveininger. Vi har så langt ikke mottatt noen henvendelser fra søkere til ordningen som problematiserer akseptfristen. Dersom vi skulle motta henvendelser med innvendinger mot akseptfristen fra søkere som har fått tilbud om tilskudd, vil jeg selvsagt vurdere dem.