Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3666 (2025-2026)
Innlevert: 04.09.2026
Sendt: 10.09.2026
Besvart: 21.09.2026 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Siren Julianne Jensen (MDG): Mener statsråden at dagens fordeling av forskningsmidler i tilstrekkelig grad bidrar til å utvikle sterke kunnskapsmiljøer utenfor de største universitetsbyene, og hvis ikke, hvilke grep vil regjeringen ta?
Forskningsrådets ferske kartlegging av forskning på distriktsutfordringer peker på behovet for langsiktig styrking av regionale forskningsmiljøer for å møte utfordringer knyttet til grønn omstilling, demografi og innovasjon. Samtidig viser regjeringens egen rapport Regionale utviklingstrekk 2025 at verdiskaping og kunnskapsarbeidsplasser i stor grad er konsentrert til de mest sentrale delene av landet. Flere regionale universiteter har også uttrykt bekymring for at nye forskningssatsinger i økende grad tilfaller de største og mest etablerte fagmiljøene.

Sigrun Aasland: Spørsmålet ble sendt til forsknings- og høyere utdanningsministeren mens Sigrun Aasland var statsråd, men blir besvart av meg som ny forsknings- og høyere utdanningsminister fra og med 11. september.
Det norske forskningssystemet kjennetegnes av velfungerende forskningsmiljøer over hele landet. Norge har en svært desentralisert struktur, sammenlignet med mange andre land. Dette gjør at institusjonene er svært lett tilgjengelige for både studenter og regionale samarbeidsparter. Universitetene og høyskolene er rammefinansierte. Dette betyr at institusjonene selv i stor grad prioriterer hvordan pengene fordeles mellom utdanning, forskning, administrasjon, infrastruktur og andre aktiviteter.
I 2026 har universiteter og høyskoler et samlet grunnbudsjett på over 48 mrd. kroner. Svært mye forskning finansieres innenfor disse midlene, og institusjonene har stor frihet til å gjøre egne prioriteringer, i tråd med samfunnets behov. I tillegg konkurrerer universiteter og høyskoler om forskningsmidler som lyses ut gjennom Norges forskningsråd og i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
I Norge ble det brukt om lag 94,5 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2023. Oslo, Viken, Trøndelag og Vestland er fylkene hvor det ble utført mest FoU i 2023. FoU-aktiviteten i disse 4 fylkene utgjorde over tre fjerdedeler av all FoU-aktivitet i Norge i 2023.
Oslo er fortsatt det største fylket målt i FoU-aktivitet, og står for nær en tredjedel av FoU-utgiftene i Norge. I Oslo er det et FoU-intensivt næringsliv, særlig innenfor tjenesteytende næringer, som står for den største andelen. Men også universitets- og høgskolesektoren, som også inkluderer Oslo universitetssykehus HF, har en stor andel FoU i Oslo. I instituttsektoren er det særlig SINTEF, Norges geotekniske institutt, Norsk institutt for vannforskning og Folkehelseinstituttet som bidrar til den høye FoU-aktiviteten i hovedstaden. Mange av disse har forskning som er relevant for hele landet, og som ikke kunne vært gjennomført i små faggrupper.
Forskningsrådet vurderer, med utgangspunkt i materialet fra bibliometristudien og dialogmøtene, at en ny satsing på distrikts- og regionalforskning har gode forskningsmiljøer å bygge på i Norge. Disse har ikke minst god internasjonal orientering, noe som styrker deres evne til å møte fremtidige kunnskapsbehov. Med riktig innretting, prioritering og tilstrekkelig kontinuitet og nivå av forskningsfinansieringen kan kunnskapsgrunnlaget for distrikts- og regionalpolitikken styrkes på en rekke viktige områder.
Norge har også en utfordring med at næringslivet bruker mindre ressurser på forskning enn i land vi samarbeider og konkurrerer med, og at forskningsresultater tas for lite i bruk av arbeidslivet. Dette gjelder blant annet små og mellomstore bedrifter i distriktene. Mange samarbeider også lite med relevante universiteter og høyskoler, selv om disse har kompetanse de kunne ha stor nytte av. Dette kan slå ekstra uheldig ut for forskningsinstitusjoner i distriktene, men potensialet er stort.
Forskningsrådet er departementenes viktigste aktør for tildeling av nasjonale forskningsmidler. Dette skjer gjennom en rekke ulike typer utlysninger og ordninger, fra de som tildeles kun etter kvalitet til de som har som formål å løse spesifikke samfunnsutfrodringer og de som har som formål å bygge opp gode samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv/arbeidsliv.
Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet finansierer derfor en rekke virkemidler for å styrke slikt forskningssamarbeid gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, i samarbeid med flere andre departementer. Slike virkemidler er Skattefunn, Grønn plattform og Innovasjonsprosjekter i næringslivet. Fra i høst har Forskningsrådet også lansert den nye ordningen Koblingsboks, som gir støtte til bl.a. hospitering og kjøp av forskertimer.
Denne siste ordningen er særlig godt egnet for små næringsaktører, som ikke har mye erfaring med eller et apparat for å samarbeide med FoU-institusjoner.