Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3678 (2025-2026)
Innlevert: 08.09.2026
Sendt: 10.09.2026
Besvart: 16.09.2026 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Rune Midtun (FrP): Mener statsråden at det er akseptabelt at bønder på Haugalandet behandles etter andre kriterier enn bønder i Stavanger-regionen i tilnærmet identiske saker, og vil statsråden sørge for at vedtakene som ble fattet på Haugalandet våren 2026 blir gjennomgått på nytt med samme krav til befaring, kartkontroll, dialog og individuelle vurderinger som Statsforvalteren senere har lagt til grunn i Sør-Rogaland?
Statsforvalteren i Rogaland gjorde våren 2026 vedtak om å oppheve tidligere godkjent spreieareal for en rekke gårdsbruk på Haugalandet. På Karmøy alene omfatter vedtakene 22 eiendommer og mer enn 1 000 dekar beiteareal. Karmøy Bondelag varslet allerede i slutten av april 2026 om at kartgrunnlaget kunne inneholde feil og inviterte Statsforvalteren til synfaring før vedtak ble fattet, uten å bli hørt. Statsforvalteren ferdigbehandlet sakene på Haugalandet og opplyste samtidig at de ikke hadde kapasitet til å behandle anker grunnet tidspress. Bare én uke senere ble det sendt ut 52 nye varsler i Stavanger-regionen. Etter omfattende reaksjoner og medieoppmerksomhet ble det der åpnet for dialogmøter, synfaringer, gjennomgang av kartgrunnlaget og nye vurderinger hvor drift og økonomi skulle vektlegges. Statsforvalteren har senere selv gitt uttrykk for at prosessen hadde kommet «heilt skeivt ut», og at kartgrunnlaget som lå til grunn for varsler og vedtak ikke nødvendigvis stemte. Likevel blir de allerede avgjorte sakene på Haugalandet stående. Flere av de berørte bøndene opplever at ressursgrunnlaget for driften blir betydelig redusert, og enkelte har varslet at de kan bli tvunget til å legge ned eller redusere husdyrholdet. Dette skjer samtidig som Stortinget har vedtatt mål om økt norsk matproduksjon, styrket selvforsyning og bedre matberedskap.

Nils Kristen Sandtrøen: Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket, og jeg oppfatter at Statsforvalteren i Rogaland vektlegger det samme.
Som representanten viser til, så er enkelte saker på Haugalandet ferdigbehandlet. Ifølge orienteringer jeg har fått fra Statsforvalteren i Rogaland er tilsvarende saker i øvrige deler av fylket ikke ferdig behandlet, og jeg kjenner derfor ikke til at det skal foreligge vesentlig annerledes kriterier i disse sakene. Det stemmer riktignok at diskusjonene som har vært om slike saker har ledet til at statsforvalteren har forsterket dialogen med næringa, noe jeg mener er klokt.
Representanten spør om en ny gjennomgang av ferdigbehandlete saker, noe som også er tatt opp i tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed om gjødselregelverket, jf. spm nr 3590. Som nevnt i mitt svar til sistnevnte har Statsforvalteren i Rogaland orientert departementet om at de vil oppfordre bønder som mener at det er grunnlag for å gjøre en ny vurdering av spredearealet om å henvende seg til kommunen for deretter å sende en ny søknad.