Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hvordan vurderer statsråden situasjonen der rehabiliteringen av Røværkanalen ikke har omfattet sprengning av fjellnabber som hindrer trygg passasje for hurtigbåtene som betjener Røvær, og hvilke konkrete initiativer vil regjeringen ta for å sikre en snarlig og helhetlig utbedring av kanalen slik at normal hurtigbåtforbindelse til øya kan gjenopprettes?

Begrunnelse

Røværkanalen på øya Røvær utenfor Haugesund har blitt rehabilitert, med en kontraktssum på 29 millioner kroner. Bakgrunnen for arbeidet er utvasking og forfall av kanalens vestre side, sør for Røvær bro.
Rogaland fylkeskommune startet arbeidet med oppgradering for å sikre operativ bruk av kanalen da ansvaret lå hos fylkeskommunene. Etter den statlige tilbakeføringen fra fylkeskommunen overtok Kystverket investeringsansvaret ved denne kanalen og alle planer delt og overført. Kystverket har oppgradert støttemurene i kanalen, men det gjenstår imidlertid å sprenge vekk fjellnabber i et parti av kanalen der det ikke er tilstrekkelig dybde langs sidene til at fartøyene som trafikkerer Røvær i dag kan passere trygt. Etter åpning av kanalen har hurtigbåten allerede gått på grunn, og som følge av dette er bruken av kanalen fortsatt innstilt fra operatør sin side.
Røvær er avhengig av hurtigbåtforbindelse til fastlandet, driftet av Norled på vegne av Kolumbus. Under normale forhold ankommer hurtigbåten Røvær nord for kanalen, men ved enkelte vær- og strømforhold er nordlig innseiling ikke mulig og kanalen er da eneste alternative adkomst. Hurtigbåten frakter i tillegg varer og gods til øya, blant annet leveranser til lokal dagligvarehandel.
Kystverket opplyser at de foreløpig ikke kjenner detaljene bak Norleds vurdering av forholdene, og har bedt rederiet om nærmere avklaring. Denne uavklarte situasjonen skaper usikkerhet for befolkningen på Røvær med tanke på beredskap, tilgjengelighet og forsyningssikkerhet, særlig i perioder med værforhold som gjør nordlig innseiling umulig.
Det er behov for en avklaring av fremdriftsplan og ansvarsforhold for å sikre at kanalen kan tas i bruk som tiltenkt, og at innbyggerne på Røvær har en trygg og forutsigbar forbindelse til fastlandet.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Arbeidet med rehabilitering av Røværkanalen ble påbegynt mens ansvaret for fiskerihavnene lå hos fylkeskommunene. Etter at ansvaret ble tilbakeført til staten, overtok Kystverket investeringsansvaret for prosjektet.
Havnene er en viktig del av infrastrukturen både for kystsamfunnene og for sjørettet næringsaktivitet. Kystverket har derfor gjennomført et vedlikeholdsprosjekt i Røværkanalen for å sikre kanalmurene som var i ferd med å rase ut. Dette har også inkludert å rydde opp i stein på bunnen, slik at kanalen igjen kan brukes som tidligere.
Røværkanalen er over 130 år gammel, og dermed ikke tilpasset dagens hurtigbåter. Hurtigbåtene som nå er satt i trafikk på sambandet til Røvær, er etter hva jeg forstår større enn dem som tidligere har vært benyttet, og Kystverket anbefaler derfor ikke at disse hurtigbåtene går gjennom kanalen. Det er likevel båtfører som må vurdere om det er forsvarlig å seile gjennom kanalen under gjeldende forhold.
Vedlikeholdsprosjektet som er gjennomført, omfattet ikke sprengning eller mudring for å øke kanalens dimensjoner. En eventuell fremtidig utbygging av kanalen for å legge til rette for større fartøy må utredes, planlegges og prioriteres på lik linje med prosjektene i Kystverkets øvrige utbyggingsportefølje.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for trygg og effektiv sjøtransport. Derfor har jeg lagt vekt på at Kystverket har tilstrekkelige rammer for å utrede og planlegge prosjekter som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Dersom det er grunnlag for å realisere konkrete prosjekter, vil Kystverket kunne spille inn forslag til tiltak i forbindelse med rulleringen av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan.
Regjeringen har igangsatt arbeid med ny transportplan for perioden 2029-2040. Etter planen skal denne legges frem for Stortinget våren 2028. Som en del av planarbeidet utreder transportvirksomhetene utfordringer knyttet til sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet. Det vil i tillegg bli gjennomført regionale møter med fylkeskommuner og regionalt næringsliv for å sikre god medvirkning og innspill til aktuelle tiltak.