Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Når Statsforvalteren i Rogaland selv sier at sakene behandles «heilt likt» og at det ikke har skjedd noen oppmykning, hvilken hensikt har det da at bønder med ferdig behandlet vedtak skal søke på nytt, og bør ikke gjennomgangen i Rogaland avventes til de nasjonale retningslinjene statsråden viser til er ferdige, slik at likebehandling på tvers av fylker, kommuner og bønder faktisk sikres?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:3590 (2025–2026) viser statsråden til at Statsforvalteren i Rogaland vil oppfordre bønder som mener det er grunnlag for en ny vurdering av spredearealet, til å søke kommunen på nytt. Statsråden foretrekker en slik løsning fremfor at allerede avsluttede saker gjennomgås på nytt.

En slik løsning forutsetter at det finnes en endret praksis som en ny søknad kan vurderes mot. Til Nationen 3. september 2026 avviser imidlertid landbruksdirektøren hos statsforvalteren at det har skjedd en justering i mildere retning. På spørsmål om nye saker behandles mer lempelig, svarer hun: «Nei, sakene blir behandla heilt likt. Det er derfor vi vil bruke tid på det. Sakene skal behandlast likt.» Er praksisen uendret, og bonden møter det samme kartgrunnlaget og den samme vurderingsmåten som lå til grunn for det opprinnelige vedtaket, er det vanskelig å se at en ny søknad vil føre til et annet resultat. Da fremstår henvisningen til å søke på nytt ikke som en reell ny vurdering, men som en retur til samme behandling. Med ekstra byråkrati og store kostnader for bonden. Jeg er kjent med enkeltbønder som har måttet bruke betydelige summer på advokatbistand for å hindre en rasering av driften.

I samme svar viser statsråden til at Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet skal utarbeide retningslinjer for gjødselregelverket, blant annet for eventuell reduksjon i spredeareal, og at dette arbeidet vil kunne bidra til en mest mulig enhetlig praksis på tvers av fylker, kommuner og bønder.

Når statsråden selv peker på at disse retningslinjene skal sikre enhetlig praksis, er det vanskelig å forstå hvorfor ett fylke skal felle inngripende enkeltvedtak, teig for teig og kommune for kommune, før retningslinjene foreligger. Bønder på Haugalandet har allerede fått vedtak både før statsforvalteren erkjente at NiN-kartleggingen har vært brukt for bredt, og før de nasjonale retningslinjene er på plass. Vedtakene ble dessuten fattet før statsforvalteren selv uttalte at «enkelte gårdsbruk kan bli sterkt berørt dersom store deler av spreiearealet faller bort», og at «målet er å redusere konsekvensene så langt regelverket gir rom for».

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket. Signalene fra statsforvalteren som representanten viser til, bekrefter også en slik enhetlig linje.

Som nevnt i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Erlend Larsen om gjødselregelverket, jf. spm nr 3642, så er den pågående gjennomgangen i Rogaland som representanten viser til, en oppfølging av styringssignaler som allerede er gitt blant annet i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg vil også bemerke at saksfeltet er særlig aktuelt i Rogaland ettersom innmarksbeiter er særlig utbredt i dette fylket.

Enkelte saker på Haugalandet er ferdigbehandlet og har endt med at tidligere godkjenninger av spredeareal har blitt opphevet. Vurderingen fra statsforvalteren i disse sakene var at godkjenningene ikke kunne stå ved lag gitt det regelverket som foreligger og formål som skal ivaretas. Det kan blant annet ha skjedd at areal har vært godkjent, uten at arealet lenger kvalifiserer som innmarksbeite, og derfor heller ikke lenger kan kvalifisere som spredeareal. Det kan imidlertid ikke utelukkes at deler av arealet fortsatt kan kvalifisere som innmarksbeite og derfor spredeareal, noe jeg oppfatter som bakgrunnen for at det kan være aktuelt å søke på nytt om regodkjenning av dette arealet.

Representanten viser også til arbeid som pågår med nasjonale retningslinjer. Jeg vil bemerke at slike retningslinjer ikke tar sikte på å dekke lokale forhold, men være av mer landsdekkende karakter.