Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): I sitt svar til spørreskjema fra USAs krigsdepartement, vil regjeringen erklære lojalitet til Trump-administrasjonens utenrikspolitikk, love å redusere eller fjerne restriksjoner på USAs bruk av militærbaser i Norge eller å øke innkjøp fra amerikansk forsvarsindustri, slik USA spør om?

Begrunnelse

Som Nettavisen skriver avslørte Bloomberg 14. august i år at USA har sendt et spørreskjema til NATOs medlemsland. Al-Jaazera har tilegnet seg skjemaet i sin helhet. I dokumentet framgår det at svarene vil få følger for USAs utplassering styrker.

Under overskriften «Diplomatic Support and Alignment” spør USAs styresmakter:

«Har landet offentlig støttet USAs utenrikspolitiske prioriteringer, inkludert pågående initiativer i Europa, Midt-Østen og den vestlige halvkule?»

Regjeringen har tidligere vurdert flere av USAs initiativer som i strid med folkeretten: I Europa kampanjen for å annektere Grønland, i Midt-Østen angrepskrigen mot Iran og på den vestlige halvkule angrepet på Venezuela.

Krigsdepartementet spør også om «operasjonell støtte for USAs styrker», herunder:

«Hvilke, om noen, restriksjoner har landet lagt på USAs adgang, bruk av baser og overflyvninger (ABO)?»
«Hvilke andre begrensninger eller kostnader pålegger landet USAs styrker på sitt territorium, for eksempel Status of Forces Agreements (SOFA)?»

Begge spørsmål blir fulgt av «Er de villige til å redusere eller fjerne enhver slik restriksjon?»

Stortinget samtykket til at Norge ble en del av NATOs SOFA-avtale i 1952 og, mot Rødts stemmer, til en egen avtale med USA om bruk av militære baser i Norge i 2022. Avtalen ble i 2024, igjen mot Rødts stemmer, utvidet til å omfatte 12 militærbaser. Norge har dessuten en avtale med USA om forhåndslagring av militært materiell, hvor forsvarsministeren i skriftlig svar til undertegnede har bekreftet at Norge ikke legger noen begrensninger på hvor materiellet kan brukes.

Flere europeiske land, herunder Spania og Italia, har begrenset USAs bruk av deres baser og/eller luftrom til å utføre angrep mot Iran, og USA har truet Spania med handelskrig for dette.

Statsministerens kontor opplyser til Nettavisen at Norges svar på skjemaet er gradert etter sikkerhetsloven og unntatt offentlighet etter offentlighetsloven, fordi det «bygger blant annet på graderte rapporteringer og vurderinger fra NATO». Spørsmålstiller spør ikke om militære rapporteringer eller vurderinger, men om regjeringens svar på de politiske spørsmålene fra USA. Disse berører bla. forutsetningene for samtykkene Stortinget har gitt til amerikanske styrkers tilstedeværelse i Norge.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norge og øvrige NATO-allierte mottok i august en henvendelse fra amerikanske myndigheter med anmodning om å besvare et sett spørsmål. Spørsmålene hadde sin bakgrunn i den pågående vurderingen av amerikanske styrke- og basedisponeringer i Europa. Denne styrkegjennomgangen ble annonsert av USA under NATOs forsvarsministermøte i juni.

Norges besvarelse ble oversendt amerikanske myndigheter i slutten av august. Det amerikanske revisjonsarbeidet er forventet ferdigstilt tidlig i desember 2026.

Det er naturlig at USA utfører en helhetlig gjennomgang av sitt nærvær i Europa, sett i lys av prioriteringene som redegjøres for i deres nasjonale sikkerhetsstrategi (National Security Strategy) og nasjonale forsvarsstrategi (National Defense Strategy). Det er positivt at allierte konsulteres og gis anledning til å gi innspill. Norske og amerikanske myndigheter har en godt utviklet dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
 
USA er godt kjent med og respekterer våre grunnleggende utenriks-, sikkerhets-, og forsvarspolitiske prioriteringer og interesser. USA ba ikke om, og har heller ikke mottatt, noen form for lojalitetserklæring til deres utenrikspolitikk.

Forsvarssamarbeidet med USA, både i rammen av NATO og bilateralt, er viktig for norsk sikkerhet. Samarbeidet mellom Norge og USA har utviklet seg i hele etterkrigstiden i en periode på mer en 75 år. I 2022 samtykket Stortinget til inngåelsen av Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA. Spørsmålene fra Pentagon endrer ikke innholdet i avtalen som Stortinget har samtykket til.

Når det gjelder spørsmålet om forsvarsindustri, er det slik at Norge har kjøpt og benytter en betydelig mengde forsvarsmateriell fra USA og flere andre allierte. Norsk og amerikansk forsvarsindustri har et velutviklet samarbeid. Det foreligger ingen lovnader om økt kjøp av amerikansk materiell som følge av denne henvendelsen.