Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Hvordan vurderer statsråden at politiet ved utgangen av 2025 hadde færre politiårsverk enn i 2021 og nær 9 prosent færre personer med IP3- og IP4-godkjenning enn i 2020, samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret og politiet har fått flere og mer krevende oppgaver, og hvilke konkrete, finansierte og tidfestede tiltak og nasjonale kapasitetsmål vil statsråden etablere for å styrke den politioperative kapasiteten nasjonalt og i politidistriktene?

Begrunnelse

Politiets ressursanalyse for 2025 viser at antallet politiårsverk gikk fra 11 118 ved utgangen av 2021 til 11 027 ved utgangen av 2025. I politidistriktene gikk antallet politiårsverk fra 10 350 til 10 200 i samme periode. Den ordinære tallserien viser dermed en nedgang på 91 politiårsverk nasjonalt og 150 i politidistriktene. Overføringen av Den kongelige politieskorte, med i overkant av 70 årsverk, fra Oslo politidistrikt til PST i 2022 påvirker sammenligningen. Politiets årsrapport oppgir derfor et korrigert nivå på 11 047 politiårsverk i 2021. Også etter denne korrigeringen var det 20 færre politiårsverk nasjonalt og om lag 80 færre i politidistriktene i 2025 enn i 2021. Politidekningen i politidistriktene falt samtidig fra 1,91 til 1,81 politiårsverk per 1 000 innbyggere.
Utviklingen gjelder også politiets operative beredskap. I 2020 hadde politiet 989 personer med IP3-godkjenning og 5 414 med IP4-godkjenning, totalt 6 403. Ved utgangen av 2025 var tallene henholdsvis 907 og 4 934, totalt 5 841. Det innebærer en reduksjon på 562 personer, eller nær 9 prosent. For IP4 alene var nedgangen på 480 personer.
Politiets årsrapport beskriver samtidig den sikkerhetspolitiske situasjonen som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Etaten skal håndtere et mer omfattende og komplekst samfunnsoppdrag. Politidirektoratet understreker selv at dette presser politiets operative evne og kapasiteten til å ivareta øvrige oppgaver.
Årsrapporten viser at flere politiutdannede velger å forlate etaten, særlig etterforskere og patruljemannskaper. For 2026 forventet politiet rundt 280 fratredelser og 250 pensjoneringer, til sammen flere enn de om lag 500 politistudentene som etter planen skulle uteksamineres. Dette understreker behovet for en langsiktig plan som både omfatter rekruttering, det å beholde erfarne ansatte, kapasitet til IP-trening og finansiering av politiårsverk i distriktene.
Justisministeren omtaler økningen i politibudsjettet fra 2021-2026 som 31%, men dersom man omregner saldert budsjett for politiets driftsbudsjett i 2021 til 2026-kroner og sammenligner dette med saldert budsjett 2026, er økningen på 6,2 prosent. I samme periode har politiet økt med rundt 800 sivilt ansatte, men antallet politiutdannede har gått ned.

Svar

Astri Aas-Hansen: Fra regjeringen tok over og til og med saldert budsjett 2026 har politiets driftsbudsjett økt med om lag 3,5 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 17 prosent økning. Beløpet er korrigert for kompensasjon for pris- og lønnsvekst, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, og omfatter både kap. 440 Politiet og kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet. Uten disse korrigeringene utgjør den samlede økningen for de to kapitlene 31 prosent.
Regjeringen styrer politiet gjennom mål, effekter og resultater, ikke gjennom detaljstyring av innsatsfaktorer som antall ansatte på ulike områder. Slike prioriteringer og disponeringer er det politiet selv som er best egnet til å vurdere og beslutte.
Politidirektoratet har ansvar for å fordele midler mellom politidistriktene og øvrige enheter i tråd med føringer fra Stortinget og departementet.
Innenfor de budsjettrammene som tildeles det enkelte politidistriktet, har politimesteren ansvar for å disponere ressursene og foreta prioriteringer basert på lokale forhold og behov. Dette omfatter også å vurdere og beslutte behovet for antall tjenestepersoner med IP3- og IP4-status i distriktet.
Som det framgår av mitt svar på spørsmål nr. 1242 fra stortingsrepresentant Helen Røsholt, består kategorien IP4 også av personell som ikke har politioperativ tjeneste som sitt daglige virke, men som for eksempel jobber med etterforskning, forebygging og etterretning. Nedgang i denne kategorien betyr derfor ikke nødvendigvis nedgang av operativt personell.
Jeg har tillit til at politimesterne gjør prioriteringer som er riktige for sitt distrikt, og som sikrer best mulig kriminalitetsbekjempelse og trygghet for innbyggerne.