Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å både utvikle mangfoldet av norske meieriprodukter og også sikre et landbruk i hele landet?

Begrunnelse

Det må være et mål å både utvikle melkeproduksjon i hele landet og samtidig bidra til et større mangfold i det norske meierimarkedet.

AP/Sp-regjeringen ønsket å gjøre en justering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen. (PU) Dette for å styrke melkeproduksjonen i hele Norge. Som kjent ble denne endringen stoppet i Stortinget av SV, R, V, FrP og Høyre.

På den andre siden er PU administrativt krevende for små meierier som ønsker å vokse. Ikke minst har den et byråkrati som er omfattende. Her er det behov for lettelser eller endring i innslagspunkt.

Det har vært en eventyrlig utvikling med mange mindre aktører som har utviklet og produserer lokale oster og andre meieriprodukter. Det bør legges til rette for å forsterke denne utviklingen for å nå de målene som er satt for lokalmat i Norge.

Endringer i ordningene for meieriselskapene utløser ofte trusler om søksmål fra enkelte av de større aktørene. En slik endring er likevel så viktig at dette ikke bør hindre at endringer foretas da det i dag åpenbart utbetales støtte - distribusjonstilskudd - som det ikke er grunnlag for.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Melkeproduksjonen er en bærebjelke i norsk landbruk og selvforsyning. Kua og geitas evne til å omsette gras til høyverdig kjøtt og melk er avgjørende for at vi har et landbruk i hele landet. Det er ingen motsetning mellom å ha et mangfold av norske meieriprodukter og landbruk i hele landet, snarere tvert imot. Konkurranse i sektoren bidrar med innovasjon, mangfold og en effektiv meieriindustri. Konkurranse i meierisektoren er også med å bygge opp under kanskje det isolert sett viktigste rammevilkåret for norsk melkeproduksjon, importvernet for meieriprodukter. Konkurranse er derfor viktig for å opprettholde og øke avsetningsmulighetene for norsk melk, noe som er en forutsetning for at melkeproduksjonen kan opprettholdes i hele landet.

Norsk melkeproduksjon er, på tross av importvernet, i stor grad utsatt for importkonkurranse, både gjennom import innenfor avtalte importkvoter med reduserte tollavgiftssatser, import med tollavgiftssatser og ikke minst import av industrielt bearbeidede produkter. Konkurransen i ostedisk og melkekjøler er likevel begrenset, og konkurransefremmende tiltak over prisutjevningsordningen må være til stede også i overskuelig framtid for å opprettholde og utvikle den nasjonale konkurransen.

Jeg deler representanten Pollestad sin begeistring for den eventyrlige utvikling med mange mindre aktører som har utviklet og produserer lokale oster og andre meieriprodukter. Utgangspunktet for veksten vi har bak oss, men også den vi legger til rette for framover, er at vi har melkeprodusenter som har en god produksjonsøkonomi i bunn. En sterk satsing på både fornying og et generelt løft i økonomien i melkeproduksjonen i jordbruksoppgjørene siden 2021 har bidratt til dette.

En annen forutsetning for videre vekst i mangfoldet av nye norske lokalproduserte meierivarer er at melkeprodusentene som satser på lokal foredling har avsetning av den melka de ikke bruker selv eller om de velger å avslutte sin egenforedling. Markedsregulator har størrelse og tilstedeværelse til å ha mottaksplikt og vi har en innfraktordning som bidrar til kostnadsutjevning for geografi. Det siste krever en prisutjevningsordning som ikke kan belastes med større kostnader enn inntektene fra avgiften på drikkemelk kan dekke.