Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva er årsaka til at ein så stor del av dei kjemikalieskadde oljepionerane får avslag på søknaden om kompensasjon?

Begrunnelse

Kompensasjonsordninga for kjemikalieskadde oljepionerar tredde i kraft frå 1. januar 2026. 1. september 2026 hadde det kome inn 197 søknader. 149 søknader er behandla, og av desse er 47 innvilga og 102 avslått. Totalt var det på same tidspunkt utbetalt i overkant av 44 millionar kroner til oljepionerane og deira etterlatne.

I statsbudsjettet for 2026 føreslo regjeringa å løyva 434 millionar kroner til ordninga. Regjeringa la då til grunn at ca. 650 personar fyller kriteria for å få kompensasjon. Ein antok også at størstedelen av utbetalingane vil skje i 2026.

For det første har altså regjeringa budsjettert svært dårleg, då berre 10% av pengane er brukt så langt i år.

For det andre får altså eit stort fleirtal av dei som faktisk søker avslag. Og det til trass for at langt færre enn dei 650 personane regjeringa la til grunn at skulle oppfylla kriteria, faktisk har søkt.

Innretninga av kompensasjonsordninga ser meir og meir ut til å vera innretta slik at ho hindrar oljepionerane i å få sin rettmessige kompensasjon for dei skadane dei er påført. Derfor er det på høg tid at regjeringa revurderer innretninga av ordninga, i tillegg til nivået på kompensasjonen.

Svar

Kjersti Stenseng: Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Prop. 7 L (2025-2026) og er nedfelt i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar, som ble vedtatt i Stortinget 16. desember 2025.
Søknadene om kompensasjon behandles av Oljepionernemnda. Jeg har innhentet opplysninger om årsaken til avslag. Den største andelen av avslagene, ca. 64 prosent, er begrunnet med at søkerne ikke har en av sykdommene som er nevnt i loven. Listen over sykdommer tar utgangspunkt i anbefalingene fra oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19. Som det er redegjort for i lovproposisjonen, la departementet ved utformingen av listen til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen.
Videre er om lag 13 prosent av avslagene begrunnet med at søkerne ikke har arbeidet i noen av de arbeidstakergruppene som er omfattet av kompensasjonsordningen. Hvilke arbeidstakergrupper som er omfattet av loven er også basert på kommisjonsrapporten. Ifølge flertallet i kommisjonen var de som jobbet innenfor de arbeidstakergruppene som nevnes i loven særlig utsatt for eksponering som var ulik kjemisk eksponering i arbeidslivet for øvrig i den aktuelle tidsperioden. Dette var også kommisjonens hovedbegrunnelse for at det burde etableres en særskilt kompensasjonsordning.
Andre årsaker til at søknader blir avslått er bl.a. at søkerne har jobbet i en tidsperiode som ikke er omfattet av ordningen eller at eksponeringstiden har vært for kort.