Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for kva regjeringa har gjort for å hindre at selskap som leverer velferdstenester- og tiltak til det offentlege, har personar med kriminelle tilnytningar i sentrale roller?

Begrunnelse

A-krimsenteret i Tønsberg har undersøkt 16 ulike typar private selskap som leverer tenester og tiltak innan barnevern og velferdssektoren. Av desse selskapa er det 3 som leverer ulike barneverntenester, og 13 som leverer andre tenester innan velferdssektoren. I følgje rapporten handlar dette om føretak som tilbyr tenester som avlastningstiltak, barnebustader, BPA- tenester, miljøterapeutiske tiltak til barn og familiar som kan ytast på grunnlag av barnevernlov og eller helse- og omsorgslov. Underleverandørtenester omfattar i hovudsak vikar -og bemanningstenester, utleige av eigedom, veiledningstenester o.l.

Svar

Jan Christian Vestre: Offentlige velferdsmidler skal gå til gode tjenester for innbyggerne, trygge arbeidsforhold for de ansatte og forsvarlig omsorg for sårbare grupper. Velferdskriminalitet, useriøse aktører og utnyttelse av offentlige støtte- og innkjøpsordninger truer tilliten til velferdsstaten og kan ikke aksepteres. Regjeringen følger derfor utviklingen knyttet til velferdskriminalitet nøye og arbeider på flere fronter for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet og useriøsitet i helse- og omsorgssektoren. Dette er nærmere redegjort for Stortinget fra barne- og familieministeren blant annet gjennom Dokument nr. 15:3765 (2025-2026) og Dokument nr. 15:3701 (2025-2026).

Det er kommunene selv som har det lovpålagte ansvaret for å yte nødvendige helse- og
omsorgstjenester til sine innbyggere. Den enkelte kommune avgjør om den ønsker å yte tjenestene selv, eller om den ønsker å inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Mange kommuner samarbeider med private tjenesteleverandører i tjenesteutføringen av helse- og omsorgstjenester. Med det kommunale selvstyret følger det også et tydelig lokalt ansvar ved kjøp av tjenester.

Regelverket for offentlige anskaffelser er her et viktig virkemiddel for å bidra til at offentlige
kontrakter tildeles til leverandører som overholder lover og regler. Anskaffelsesloven stiller
derfor blant annet krav om at offentlige oppdragsgivere i sine kontrakter av en viss verdi skal
stille kontraktsvilkår om å overholde lønns- og arbeidsvilkår ved anskaffelser av tjenester. Det er også et krav at oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkårene om lønns- og arbeidsvilkår overholdes.

Stortinget vedtok 5. februar i år endringer i anskaffelsesloven. Endringene trådte i kraft 1. juli.
Reglene for offentlige anskaffelser blir mer brukervennlig for offentlige oppdragsgivere.
Kravene i Norgesmodellen om blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og
samles i loven. I tillegg er det nå plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta blant annet lønns- og arbeidsvilkår på en strategisk og helhetlig måte.

Det er verken ønskelig eller i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre at staten detaljstyrer
kommunenes organisering eller overtar den lokale avtalekontrollen. Kommunene må selv
gjøre risikovurderinger knyttet til ressursbruken som kreves til kontroll og oppfølging ved kjøp
av tjenester.