Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3730 (2025-2026)

Innlevert: 11.09.2026
Sendt: 14.09.2026
Besvart: 17.09.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å overføre ansvaret for BPA-ordningen til staten, slik ordningen blir et reelt likestillingsverktøy og at mennesker med samme behov får de samme rettighetene uavhengig av hvilken kommune de bor i?

Begrunnelse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ment å være et likestillingsverktøy som skal bidra til selvstendighet, deltakelse og like muligheter for personer med funksjonsnedsettelser. Likevel rapporteres det om betydelige forskjeller i hvordan ordningen praktiseres mellom kommuner.
Dette innebærer at personer med tilnærmet like behov kan få svært ulike vedtak avhengig av hvor de bor. Mange opplever at omfanget av BPA og vurderingen av bistandsbehov varierer betydelig mellom kommuner, noe som utfordrer prinsippet om likeverdige tjenester og rettssikkerhet.
Det er også reist bekymring for at enkelte kommuner legger stor vekt på økonomiske hensyn og minimumskrav til forsvarlighet ved vurdering av tjenestetilbudet, fremfor BPA-ordningens formål som et likestillingsverktøy. Dette kan føre til at personer med omfattende bistandsbehov ikke får den friheten og samfunnsdeltakelsen ordningen er ment å gi.
Et eksempel hvor dette kommer til uttrykk er Maria på 15 år i Fredrikstad, som Fredrikstad Blad har omtalt, der barnets beste og faglige vurderinger synes å være satt til side, og organisering av avlastningstilbud med minstestandard i institusjon tilbys som erstatning til BPA i hjemmet. Innsparinger er ikke unik for Fredrikstad, men gir et bilde på utfordringer som vi ser over hele landet.
Fremskrittspartiet mener at BPA-ordningen bør forvaltes av staten, for eksempel gjennom NAV, slik at personer med like behov får en mer ensartet og rettferdig vurdering uavhengig av bosted.
På denne bakgrunn ønskes det svar på hvordan regjeringen vil sikre likebehandling på BPA-feltet, og om statsråden vil foreta endringer i organiseringen av ordningen dersom ekspertutvalgets arbeid viser at dagens kommunale modell ikke sikrer tilstrekkelig likhet og rettssikkerhet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: BPA en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Dette er kommunale tjenester hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene står relativt fritt til selv å organisere og innrette sine tjenester på en mest mulig hensiktsmessig måte ut fra lokale forhold og behov. Tjenestetilbudet vil derfor være innrettet noe ulikt fra kommune til kommune, noe som i utgangspunktet er en naturlig følge av det kommunale selvstyret.

Brukerorganisasjonene har imidlertid etterlyst større forutsigbarhet knyttet til ordningen. Jeg har derfor sørget for at departementet har sendt ut et rundskriv om BPA til landets kommuner og statsforvaltere. I tillegg har jeg gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede behov for tiltak som skal bidra til gode vedtaksprosesser for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er viktige grep for likeverdige tjenester.

Regjeringen har også satt ned et eget Ekspertutvalg for BPA. Utvalget skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse, og skal komme med forslag til hvordan en slik ordning kan utformes og organiseres og om, og eventuelt hvordan, BPA-ordningen skal forankres i eget lovverk.

Ekspertutvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026, og jeg kan ikke forskuttere hva Ekspertutvalget kommer frem til. Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av at vi hele tiden må være villige til å omstille, for å sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester.