Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Vil statsråden klargjøre at delingsordningen for fornybar energi gjelder for borettslag, slik at kraftsystemet ikke straffer borettslag som investerer i solenergi?

Begrunnelse

Oppsal borettslag i Oslo har investert om lag 25 millioner kroner i et stort solkraft- og batterianlegg med sikte på å benytte den nye delingsordningen for fornybar energi. I følge en artikkel i Europower 9. september har borettslaget imidlertid fått avslag fra nettselskapet Elvia, og Reguleringsmyndigheten for energi har foreløpig varslet at de vurderer å gi nettselskapet medhold. Siden borettslaget strekker seg over flere gårds- og bruksnumre, avhenger økonomien i prosjektet i stor grad av å kunne ta i bruk ordningen.

Bakgrunnen for avslaget er at borettslaget ikke anses som et «næringsområde» etter forskriften, til tross for at anlegget er etablert nettopp for å produsere og dele lokal fornybar kraft. For meg virker det åpenbart at produksjon av solenergi i borettslag er i tråd med intensjonen om å stimulere til økt lokal, konfliktfri og naturvennlig kraftproduksjon.

Dersom regelverket innebærer at store investeringer i lokal fornybar energi ikke får tilgang til ordningen på grunn av definisjonsmessige eller karttekniske avgrensninger, kan dette svekke investeringsviljen og redusere måloppnåelsen. Det er derfor viktig å få avklart om dagens praktisering er i samsvar med ordningens formål, og om det er behov for endringer eller presiseringer i regelverket.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har innført to delingsordninger for fornybar energi. Delingsordningene er regulert i forskrift om kraftomsetning og nettjenester.
Den første delingsordningen trådte i kraft 1. oktober 2023, og innebærer at beboere i borettslag, sameier og flermannsboliger kan dele egenprodusert strøm innenfor eiendom med samme gårds- og bruksnummer. Ordningen gjelder anlegg opptil 1 MW.
Den andre delingsordningen trådte i kraft 1. januar 2026. Denne delingsordningen er tilpasset næringsområder, og en produsent kan dele kraft innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer dersom disse eiendommene inngår i et og samme næringsområde. Anlegg på inntil 5 MW omfattes av ordningen.
Det betales ikke nettleie, elavgift og andre avgifter for strømmen som omfattes av ordningene.
Det er nettselskapene som vurderer hvem som kan delta i ordningene, basert på kriteriene som følger av forskrift om kraftomsetning og nettjenester.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fatter vedtak ved uenighet mellom partene, og vedtaket kan påklages til Energiklagenemnda.
Jeg er opptatt av at vi nå høster erfaringer med de innførte ordningene.