Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Statsråden har tidligere slått fast at flere nyutdannede fengselsbetjenter slutter etter kort tid, og at kriminalomsorgen har rekrutteringsutfordringer.
Når fengselsbetjentutdanningen nå blir en bachelor, hvordan vil statsråden sikre at kriminalomsorgen også klarer å beholde denne høyere kompetansen, og hva er regjeringens plan dersom nyutdannede velger andre yrker?

Begrunnelse

Kriminalomsorgen er avhengig av kompetente og stabile ansatte for å ivareta både sikkerhet, rehabilitering og en forsvarlig oppfølging av innsatte. Det er derfor ikke tilstrekkelig å utdanne flere fengselsbetjenter dersom kriminalomsorgen samtidig har problemer med å beholde dem. Flere tillitsvalgte varsler om store utfordringer med altfor lav grunnbemanning og en svært krevende arbeidshverdag for de ansatte.

Statsråden har tidligere opplyst at flere nyutdannede fengselsbetjenter slutter etter kort tid, og at kriminalomsorgen har rekrutteringsutfordringer. Regjeringen har samtidig styrket kriminalomsorgens budsjetter og vist til tiltak for å rekruttere og beholde ansatte. I et svar i 2026 viste statsråden blant annet til ytterligere 180 millioner kroner til kriminalomsorgen, samt tiltak knyttet til rekruttering og bemanning.

Fengselsbetjentutdanningen er nå løftet til en treårig bachelorutdanning. Dette er en viktig kompetanseheving og en betydelig investering i framtidens kriminalomsorg. Nettopp derfor bør det være en tydelig sammenheng mellom kompetansen samfunnet utdanner fengselsbetjentene til å ha, og muligheten de får til å bruke denne kompetansen i arbeidshverdagen.

Olav Levin Johansen peker i sin ph.d.-avhandling Ideal, selvforståelse og yrkesidentitet på denne problemstillingen. Informanter med ledererfaring fra kriminalomsorgen uttrykker bekymring for at manglende økonomiske rammer og manglende sammenheng mellom utdanning og praksis kan gjøre det vanskelig å få den økte kompetansen til å «rotfeste seg» i kriminalomsorgen. En informant peker på at dersom fengselsbetjentene ikke får utnyttet den nye kompetansen i det daglige arbeidet, kan de søke seg til andre yrker hvor kompetansen brukes bedre.

Dette bør tas på alvor. For den enkelte ansatte handler det om arbeidsvilkår, faglig utvikling og muligheten til å bruke kompetansen sin. For kriminalomsorgen handler det om stabile fagmiljøer, kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av innsatte. For samfunnet handler det også om å få effekt av investeringen i den nye bachelorutdanningen.

Spørsmålet er derfor ikke bare om regjeringen klarer å utdanne og rekruttere nok fengselsbetjenter, men om den har en konkret strategi for å beholde dem og sikre at kompetansen deres faktisk blir brukt i kriminalomsorgen.

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen overtok en nedprioritert kriminalomsorg med en anstrengt økonomisk situasjon. Derfor har vi iverksatt en helhetlig satsing for å styrke kriminalomsorgen, både økonomisk og strukturelt. I tillegg til mer penger og nye fengsler under bygging, har vi satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og å beholde folk i jobb blant annet ved å opprette en ny utdanning med flere studieplasser og en desentralisert utdanning ved fengsler rundt omkring i landet.
Siden vi overtok i 2021 har vi styrket kriminalomsorgens budsjett med i overkant av 900 millioner kroner til og med 2026, herunder 180 millioner kroner i 2026. Styrkingen har blant annet som mål å forbedre bemanningssituasjonen, og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende.
For å bidra til at kriminalomsorgen skal beholde den nye, høyere kompetansen, har regjeringen iverksatt en rekke strukturelle tiltak. I tillegg til å gjøre om utdanningen til en bachelor for å heve kompetansen og sikre rekruttering på sikt, vil nå midlene som tidligere ble brukt til lønn under utdanning, brukes til å styrke bemanningen. Denne viktige omdisponeringen av midler kommer i tillegg til den økonomiske styrkingen av kriminalomsorgen. Vi har også økt opptaket til utdanningen og etablert en desentralisert deltidsutdanning, noe som gjør det mulig å gjennomføre utdanningen flere steder. I tillegg etablerer vi Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) som en selvstendig høyskole for å sikre god kompetanse på sikt. Vi bygger også nye fengsler som skal erstatte eldre og uegnede fengselsbygg. Nye moderne bygg gir innsatte bedre muligheter for aktivitet, lufting og fellesskap, og legger bedre til rette for soningsforhold som støtter målet om at flere skal lykkes med et kriminalitetsfritt liv etter løslatelse. Dette vil på sikt også ha positive konsekvenser for arbeidsmiljøet og vil kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde ansatte. Regjeringens helhetlige satsing skal bedre kriminalomsorgens forutsetninger for å ivareta sitt samfunnsoppdrag og sikre gode arbeidsforhold i etaten.
Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er ansvarlig for forvaltning og drift av kriminalomsorgen på lokalt og regionalt nivå. KDI arbeider kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold og fordele midlene på en måte som ivaretar kriminalomsorgens viktige samfunnsoppdrag. Direktoratet har blant annet rapportert om iverksatte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, øke rekrutteringen og styrke kompetansen blant de ansatte. Dette er for eksempel psykologtjenester for de ansatte, styrket etter- og videreutdanning, en prøveordning med miljøterapeuter i fengsel og særskilt opplæring som skal gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid.
Målet med denne helhetlige satsingen er å skape stabile fagmiljøer, kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av innsatte, samt å sikre at samfunnets investering i bachelorutdanningen gir ønsket effekt. KDI rapporterte i sin første tertialrapport for 2026 om forbedringer i bemanningssituasjonen, og har senere konstatert en markant positiv utvikling i turnover og nyansettelser. Vi vil følge tett med på den videre utviklingen.