Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Vil statsråden sørge for at voldsutsatte som har fått straffesaken sin henlagt, får en reell og individuell vurdering av sitt krav på voldserstatning, herunder at politiets registrering av straffebud ikke automatisk legges til grunn, og vil statsråden raskt fremme nødvendige lov- eller forskriftsendringer dersom dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar voldsutsattes rettigheter og lovgivers intensjon?

Begrunnelse

Den nye voldserstatningsloven ble sanksjonert 17. juni 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Stortinget vedtok 6. juni 2024 anmodningsvedtak nr. 723, hvor regjeringen ble bedt om å evaluere loven to år etter ikrafttredelsen. Bakgrunnen var blant annet omfattende kritikk av at den nye ordningen kunne innebære en svekkelse av voldsutsattes rettigheter.

Evalueringen ble ferdigstilt 1. juli 2026 og avdekker flere alvorlige svakheter ved dagens ordning. Loven skulle gjøre voldserstatningsordningen enklere, mer forutsigbar og mer effektiv, men evalueringen viser at enkelte sider ved ordningen har fått betydelige konsekvenser for voldsutsattes rettsstilling. Dette gjelder blant annet reglene om skadevolders partsstatus, skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand og fristene for å søke om voldserstatning.

Særlig alvorlig er Sivilombudets uttalelse fra mars 2026, hvor det konkluderes med at Statens sivilrettsforvaltning ikke har rettslig grunnlag for automatisk å legge politiets angivelse av straffebestemmelsen i en henlagt straffesak til grunn ved behandlingen av en søknad om voldserstatning. Sivilombudet peker blant annet på at politiets registrering av straffebud kan være feil, og at registreringen kan være påvirket av det strengere beviskravet som gjelder i strafferetten.

Dette reiser en alvorlig rettssikkerhetsutfordring. En person kan ha vært utsatt for en handling som etter voldserstatningsloven gir rett til erstatning, men likevel få avslag fordi saken er henlagt, eller fordi politiet har registrert et annet straffebud enn det som faktisk beskriver handlingen.

Voldserstatningsordningen skal også ivareta voldsutsatte i tilfeller hvor en straffesak ikke har ført til dom. Det er derfor avgjørende at retten til voldserstatning bygger på en selvstendig og konkret vurdering av handlingen og vilkårene etter voldserstatningsloven. Feil eller mangelfull kategorisering hos politiet bør ikke i seg selv kunne avgjøre om en voldsutsatt får tilgang til statens erstatningsordning.

Svar

Astri Aas-Hansen: Innledningsvis viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3740 fra stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen.
Voldserstatningslovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes. Voldserstatningsloven har nå blitt evaluert av Lund & Co og Proba samfunnsanalyse. Departementet mottok en delrapport i november 2025, og hovedrapporten ble formelt overlevert 15. september 2026. Det ligger et stort alvor bak hver enkelt voldserstatningssak, og derfor er denne evalueringen svært viktig.
Det er allerede gjort flere justeringer på grunnlag av funnene i delrapporten som departementet mottok i november 2025. Praktiseringen av reglene om advokatbistand er blant annet justert, slik at flere nå får innvilget dekning av advokatutgifter ved søknad om voldserstatning.
Når det gjelder bruk av påtalemyndighetens lovbruddskoding, som stortingsrepresentanten tar opp, så gjør jeg Stortinget oppmerksom på at også praksis knyttet til dette allerede er endret i tråd med anbefalingen i delrapporten. Jeg viser her til vårt supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker, plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.
I tillegg er departementet i sluttfasen med å følge opp delrapporten med et forslag til forskriftsendringer. Dette vil sendes på høring innen kort tid.
Departementet vil parallelt med dette også gå i gang med å se på et eventuelt lovarbeid med utgangspunkt i anbefalingene i hovedrapporten. Jeg kan forsikre Stortingsrepresentanten om at denne gjennomgangen og et eventuelt lovarbeid vil ha høy prioritet.