Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3748 (2025-2026)
Innlevert: 13.09.2026
Sendt: 14.09.2026
Besvart: 18.09.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Anette Carnarius Elseth (FrP): Mener statsråden at dagens reaksjoner mot gjerningspersoner under 18 år er tilstrekkelige for å hindre at ungdommer fortsetter å begå alvorlig kriminalitet?
Kriminalitet begått av ungdom har de siste årene vært en alvorlig utfordring, særlig når mindreårige begår alvorlige lovbrudd gjentatte ganger.
Det er viktig at barn og unge som begår lovbrudd får en reaksjon som både ivaretar behovet for oppfølging og forebygger ny kriminalitet. Samtidig må samfunnet kunne beskytte ofre og øvrige innbyggere mot ungdom som over tid fortsetter å begå alvorlige straffbare handlinger.
En særlig utfordring oppstår når ungdom som allerede er kjent av politiet og hjelpeapparatet, begår nye og alvorlige lovbrudd. Dersom reaksjonene ikke kommer raskt nok, eller ikke oppleves som tilstrekkelig forpliktende, kan det svekke reaksjonens forebyggende effekt. Det kan også bidra til at enkelte ungdommer etablerer en kriminell livsstil før de er myndige.
Regjeringen har de siste årene foreslått å styrke innsatsen mot ungdomskriminalitet. Samtidig viser utviklingen at enkelte ungdommer står bak gjentatte lovbrudd, også alvorlige handlinger som vold, ran og trusler.
For å lykkes med kriminalitetsbekjempelsen er det avgjørende at reaksjonene faktisk har en preventiv effekt. Det må være en reell sammenheng mellom alvorlige eller gjentatte lovbrudd og en rask, tydelig og forpliktende reaksjon. Dersom ungdom kan begå nye alvorlige lovbrudd mens tidligere saker fortsatt behandles, eller uten at tidligere reaksjoner får konsekvenser for den videre oppfølgingen, kan tilliten til systemet svekkes.
Reaksjonene må være utformet slik at de faktisk bidrar til å bryte en kriminell utvikling, fremfor å bli en del av et mønster hvor nye lovbrudd følges av lite merkbare konsekvenser.
En effektiv kriminalpolitikk må både forebygge og forhindre at unge begynner med kriminalitet og sørge for at samfunnet har tilstrekkelige virkemidler når forebyggingen ikke lykkes. For ungdom som gjentatte ganger begår alvorlig kriminalitet, er det særlig viktig at reaksjonene er raske, tydelige og egnet til å stanse en videre kriminell utvikling.

Astri Aas-Hansen: Det er viktig å understreke at de fleste barn og unge i Norge ikke begår lovbrudd, og at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Men siden 2016 har vi sett en økning i kriminalitet begått av unge under 18 år, og en liten gruppe begår gjentatte lovbrudd. Målrettede tiltak mot nettopp denne gruppen har stor betydning for å redusere den alvorlige ungdomskriminaliteten. Det er nettopp derfor Arbeiderparti-regjeringen prioriterer denne gruppen svært høyt.
Vi har gjennomført en rekke forbedringer av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter en evaluering og en bred høringsprosess. Endringene trådte i kraft 1. september og 1. desember 2024. Det er viktig å samle kunnskap om konsekvensene av lovendringene. Justis- og beredskapsdepartementet planlegger derfor å evaluere dette.
Vi vet at et innhold som virker bidrar til at barna og ungdommene får hjelp til de problemene de har. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med de andre sektorene. Ungdommene trenger for eksempel tiltak som gjør at de kan fullføre skolen, hjelp til rusproblemer og psykiske helseproblemer.
Vi vet også, gjennom undersøkelser, at mange av de som begår gjentatt kriminalitet selv har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Derfor er også arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn en integrert del av vår prioriterte innsats. Siste års hendelser belyser også at disse barna er særlig sårbare for å bli utnyttet av kyniske bakmenn og kriminelle nettverk til å utføre kriminelle handlinger. Derfor er vår prioriterte innsats mot kriminelle nettverk også helt sentralt i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Det er uakseptabelt å involvere barn i kriminalitet. Derfor fremmet vi forslaget om et nytt straffebud i straffeloven, som ble vedtatt av Stortinget i år. Straffebudet gjør det straffbart blant annet å gi mindreårige oppdrag om å begå voldshandlinger, instruere en mindreårig i å overlevere våpen som skal brukes ved kriminalitet eller ta med mindreårige når en straffbar handling begås.
Når barn og unge begår lovbrudd er det viktig med en rask reaksjon. Derfor har regjeringen fått på plass ordningen med hurtigspor for straffesaksbehandling i saker der gjerningspersonen er under 18 år i syv av landets politidistrikter. Vi har også prioritert en-til-en-oppfølging i ti av landets kommuner slik at de kan jobbe tett med barn og unge som vi er særlig bekymret for. Det har også satt i gang tiltak for å øke kapasiteten i ungdomsenhetene slik at barn og unge ikke skal fengsles sammen med voksne.