Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hva skal til for at fastlands-Norge sin økonomi skal være positiv innen 2050 og at Oljepengebruken reduseres i landets driftsøkonomi, samt hvilke konkrete tiltak vi finansministeren foreslå for Stortinget som resulterer i dette?

Begrunnelse

En regjering må ha ambisjoner for det landet man styrer. Etter å ha lest Regjeringens plan for Norge for perioden 2025-2029 er det grunnlag for å utfordre regjeringen på ambisjonen deres som sier at Norge skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer i. Næringslivet skal ha trygghet til å satse gjennom stabile og forutsigbare rammevilkår over tid. Norge er et land med høy velferd og et stort Oljefond. Ser vi på Statsbudsjettet 2026 er på ca. 2200 milliarder kroner, hvorav nesten 600 milliarder må hentes fra Oljefondet for å gå i balanse. Fastlands-Norge går altså med betydelig underskudd, og pengene fra handlingsregelen brukes nå til drift, ikke investeringer. Dette er et alvorlig tegn på at vår egen verdiskapning ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene våre og ambisjonen Regjeringen har satt. Skal vi oppnå ambisjonen skulle man tro at Regjeringens ambisjon også var en sterkere økonomisk fastlandsøkonomi.

Svar

Jens Stoltenberg: Det finanspolitiske rammeverket i Norge er tilpasset den spesielle situasjonen med store, midlertidige petroleumsinntekter og store fondsinntekter. Med handlingsregelen og Statens pensjonsfond utland legges det til rette for en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen slik at den kommer både nålevende og framtidige generasjoner til gode. Handlingsregelen har likevel klare paralleller til finanspolitiske regler i andre europeiske land. Handlingsregelen stiller krav til utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og er slik sett en balanseregel: Utgiftene på statsbudsjettet skal over tid følge summen av statens inntekter fra fastlands-økonomien og den forventede realavkastningen av fondet.

Mens de fleste andre land må dekke eventuelle underskudd i budsjettet med lån, dekkes dette i Norge av fondsmidler etter vedtak i Stortinget. Fondet finansierer nå mer enn hver fjerde utgiftskrone på statsbudsjettet. Fondsmidlene har bidratt til et styrket offentlig tjenestetilbud og tillater oss å ha et større velferdstilbud enn vi kunne hatt i fravær av petroleumsinntektene, uten en betydelig økning i skatteinntektene. I henhold til handlingsregelen skal forventet realavkastning av fondet benyttes. Det er ikke meningen at disse midlene skal spares på et evigvoksende fond, uten å komme oss til gode.

Bærekraften i statsfinansene påvirkes ikke bare av nivået på bruk av fondsmidler, men også av hvordan midlene brukes. Erfaringer fra andre land viser at store inntekter fra utvinning av olje og gass eller andre ikke-fornybare naturressurser ikke er noen garanti for høy velstand på varig basis. Inntekter fra naturressurser kan bli en hvilepute som bidrar til å forsinke nødvendige tiltak eller reformer med formål å benytte samfunnets ressurser mer effektivt. Det kan på sikt gi utslag i svakere produktivitetsutvikling og lavere arbeidsdeltakelse. Regjeringen prioriterer derfor tiltak på utgiftssiden og skattesiden som styrker insentivene til å jobbe, gir økt produktivitet eller på annen måte bedrer vekstevnen i økonomien, noe som er gunstig for både velferden, fastlandsøkonomien og budsjettbalansen over tid.