Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sørge for at det utpekes én instans med myndighet og ansvar for fremdriften i farskapssaker som involverer flere etater, slik at nyfødte barn ikke blir kasteballer mellom forvaltningsorganer – og vil statsråden ta initiativ til at slike erklæringer kan avgis og godkjennes digitalt, slik at barns rettsstilling ikke avhenger av fysisk postgang mellom kontinenter?

Begrunnelse

I saker om farskap for barn født ved surrogati i utlandet er flere instanser involvert: norsk utenriksstasjon, Skatteetaten, Skattedirektoratet, Folkeregisteret og Nav.
Jeg er kjent med en sak der familien er blitt henvist mellom disse instansene uten at noen har tatt ansvar for fremdriften. Skattedirektoratet har underkjent en farskapserklæring, men opplyser skriftlig at direktoratet «ikke har truffet noe vedtak i denne sak som kan påklages eller omgjøres». Familien står dermed uten klagerett, klagefrist og klageinstans for en avgjørelse med inngripende virkning for et barn. Skattedirektoratet har heller ingen publikumsrettet telefonlinje.
I samme sak har Skattedirektoratet skriftlig opplyst at sakens dokumenter ble oversendt Nav elektronisk 17. juli 2026, mens Nav skriftlig har avkreftet at slik oversendelse fant sted. Nav har videre opplyst at saken deretter lå ubehandlet i over tre uker «grunnet høy saksmengde og ferieavvikling».
Det har i tillegg oppstått en misforståelse mellom utenriksstasjonen og Skatteetaten om hvilken dokumentasjon som kunne godtas. Utenriksstasjonen la til grunn at fremgangsmåten var avklart, mens Skatteetaten opplyser at de ikke kjenner til en slik avklaring. Uansett hvem misforståelsen skyldes, er det familien og barnet som har båret konsekvensene.
Saken illustrerer også et digitaliseringsproblem. Fordi originaldokumentet må signeres fysisk av begge parter, sendes det med ordinær post mellom Norge og utlandet – i denne saken flere ganger, via Utenriksdepartementet, uten sporing. Forvaltningen har opplyst at forsendelsen ikke kan spores, og at man ikke kan svare på om eller når dokumentet er videresendt. I en ellers gjennomdigitalisert offentlig sektor, der nordmenn signerer alt fra boligkjøp til skattemelding med BankID, fremstår det som lite forenlig med tiden at et barns rettsstilling avhenger av at et papirark kommer frem i posten.
Barnet er snart fire måneder gammelt og fortsatt uten fødselsnummer, fastlege og ordinære helserettigheter. Både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 forutsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og barnekonvensjonen artikkel 7 gir barn rett til registrering umiddelbart etter fødselen.

Svar

Lene Vågslid: Surrogati er ikke tillatt i Norge, men foreldreskap kan likevel etableres etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven. Etablering av et farskap har omfattende rettsvirkninger og jeg vil understreke at det må skje på en betryggende måte som ivaretar en samlet vurdering av hva som er til barnets beste. Når et barn fødes i utlandet, er det ingen fødselsmelding som kan gi grunnlag for registering i Folkeregisteret, slik som for barn født i Norge. Det kan være utfordringer med å fastslå identitet og relasjoner – og det kan mangle tilstrekkelig dokumentasjon eller det kan være dokumenter med lav troverdighet.

De siste årene har norske myndigheter blitt stadig mer oppmerksom på risikofaktorer som foreligger ved adopsjon av barn over landegrenser. Dette omfatter blant annet risiko for dokumentforfalskninger, opplysninger som ikke stemmer i fødselsattester mv. og andre typer feil og mangler. Derfor er dokumentkontrollen nå styrket. Flere av de samme risikofaktorene kan også gjelde surrogatisaker.

Jeg viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en tverrsektoriell gjennomgang av regelverk og praksis knyttet til ID-fastsettelse for antatt norske barn født i utlandet. Dette omfatter statsborgerloven, barneloven, folkeregisterloven og passloven, med tilhørende forskrifter. Utvalget skal se på hvordan norske myndigheter bedre kan sikre barns rettigheter, samtidig som det legges til rette for god kontroll, likebehandling og forutsigbarhet i sakene. Utvalget skal etter planen levere en rapport i form av en NOU i løpet av juli neste år.