Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Vil regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslå tiltak som sikrer at norsk innenriks sjøfart ikke får en særnorsk konkurranseulempe dersom EUs kvotesystem (EU ETS) utvides til fartøy mellom 400 og 5 000 BT, herunder vurdere å frita fartøy som omfattes av ETS fra norsk CO₂-avgift og sikre at eventuelle midlertidige drivstoffavgiftslettelser også omfatter LNG?

Begrunnelse

Det midlertidige kuttet i CO₂-avgiften for innenriks sjøfart opphørte 1. september samtidig som drivstoffkostnadene igjen har økt betydelig. Næringen peker på at dette svekker konkurranseevnen til norsk nærskipsfart i et marked der aktører konkurrerer med fartøy som kan bunkre i utlandet.
Samtidig har EU foreslått å utvide kvotesystemet (EU ETS) til flere fartøy mellom 400 og 5 000 BT. Ifølge Kystrederiene kan dette omfatte om lag 90 prosent av medlemsflåten. Dersom disse fartøyene både omfattes av EU ETS og ilegges norsk CO₂-avgift, frykter næringen at norske rederier kan få en vesentlig høyere karbonkostnad enn utenlandske konkurrenter.
Stortinget har tidligere bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning eller andre tiltak som ivaretar innenriks sjøfarts konkurranseevne, med tilbakemelding senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Næringen etterlyser nå en varig og forutsigbar løsning på karbonprisingen, fremfor nye midlertidige ordninger, og peker på at en modell hvor fartøy som omfattes av EU ETS fritas fra norsk CO₂-avgift kan bidra til å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår.
Det bes også om at eventuelle nye midlertidige drivstoffavgiftslettelser utformes teknologinøytralt, slik at også LNG-fartøy omfattes.

Svar

Jens Stoltenberg: EU-kommisjonen la i juli 2026 frem et forslag om endringer i EUs klimakvotedirektiv. Kommisjonen foreslår blant annet å utvide virkeområdet for kvotesystemet til å omfatte en rekke typer mindre skip mellom 400 og 5 000 bruttotonn (BT) fra 2031. Bulkskip under 5 000 bruttotonn er ikke foreslått omfattet. Kommisjonen skal i 2031 vurdere muligheten for også å inkludere roro-passasjerskip og passasjerskip under 5 000 BT. Videre foreslår Kommisjonen å sette av 110 millioner kvoter til finansiering av merkostnadene ved alternativer til fossile brensler innenfor skipsfarten.
Forslaget er til behandling i EU. Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har som ambisjon å bli enige om innholdet i endringsforslaget i løpet av første kvartal 2027. Siden regelverket verken er vedtatt i EU eller innlemmet i EØS-avtalen, samt at eventuell kvoteplikt ligger flere år frem i tid, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å foreslå tiltak knyttet til en slik utvidelse i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
I 2026 ble det gjort systemendringer i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Avgiften er nå utformet etter følgende prinsipper:
a) Utslipp som bare er omfattet av innsatsfordelingen, ilegges generell avgiftssats.
b) Utslipp som bare er kvotepliktige, fritas for avgift.
c) Utslipp som både er kvotepliktige og omfattet av innsatsfordelingen, ilegges redusert avgiftssats, slik at summen av avgift og kvotepris er lik det generelle avgiftsnivået.

Prinsippene for CO₂-avgiften er etter endringene utformet i tråd med en effektiv oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) aksepterte i februar 2026 at dette systemet er i tråd med statsstøtteregelverket.
Dersom kvotesystemet på et senere tidspunkt blir utvidet til å omfatte fartøy under 5 000 BT, er det naturlig å behandle disse på samme måte som øvrige som er omfattet av både kvotesystemet og innsatsfordelingsforordningen. Dermed ilegges en redusert avgiftssats, se gruppe c) ovenfor. Ved å følge dette systemet vil den reduserte satsen omfatte både mineralolje, bensin, naturgass (inkl. LNG) og LPG.
I dag gjelder dette blant annet for den reduserte CO₂-avgiftssatsen for innenriks kvotepliktig sjøfart, som Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.