Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at brannvesenet foreslås brukt som kompenserende tiltak for å utføre oppgaver som tilligger helsetjenesten, og vil statsråden nok en gang unnlate å ta grep for å stoppe nedbyggingen av helsetjenestene i Møre og Romsdal?

Begrunnelse

Det er kjent at Helse Møre og Romsdal må spare betydelige beløp, og advarsler om hvilke konsekvenser dette vil ha kommer fra mange hold . I juni vedtok Helse og Møre og Romsdal at ambulansetilbudet blir kuttet tre steder i Møre og Romsdal: Midsund i Molde kommune, Harøya i Ålesund kommune og Geiranger i Stranda kommune.
For å kompensere for kuttene i ambulansetjenestene foreslår helseforetaket at brannvesenet skal bidra enda mer i akutte situasjoner. Dette tiltaket har ikke fått støtte fra brannvesenet i Molde, i tillegg er brannsjefen i Ålesund bekymret for hva ambulansekuttene vil bety. Lederen for beredskap i Nordmøre og Romsdal brann og redning er tydelig på at dette vil gå utover pasienttryggheten, fordi det nå vil ta enda lenger tid før ambulansen kommer til stedet.
Disse kuttene har skapt store bekymringer i befolkningen i Møre og Romsdal. Det er store avstander, krevende geografi og områder der værforhold kan påvirke både ambulanseberedskap og luftambulanse i Møre og Romsdal.
For innbyggere som bor langt fra sykehus, handler ambulansetjenesten ikke bare om organisering og økonomi, men om trygghet, responstid og muligheten til å få livreddende helsehjelp i tide.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har vært tydelig med ledelsen i Helse Møre og Romsdal om at det er uaktuelt å legge ned noen av de tre sykehusene i Volda, Ålesund, på Hjelset, eller DMSet i Kristiansund. Foretaket er i en krevende økonomisk situasjon som de må håndtere. Det er helt klart behov for omstilling og mer effektiv organisering, men dette forutsetter jeg at skal skje uten å gjøre større strukturelle endringer som skaper unødvendig uro blant innbyggere og ansatte.

Det er styret i Helse Møre og Romsdal som selv har besluttet at de skal gjennomføre omstillingene så raskt som det nå ligger an til. Det er rom for å bruke lengre tid, dersom styret ønsker det. Hvis sykehusene får bedre tid på omstillingsarbeidet, vil det kunne gi bedre løsninger og ivareta behovet for trygghet og forutsigbarhet. Dette vil jeg gjenta i min styringsdialog med Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge gjennomgår også i 2026 inntektsfordelingen i regionen, noe som kan ha betydning for rammene til Helse Møre og Romsdal.

Vi skal fortsatt ha gode helsetjenester med korte ventetider i hele Møre og Romsdal. Det er allerede gjennomført flere tiltak for å lette omstillingsarbeidet, blant annet økte sykehusbudsjetter, rentefritak for IKT-investeringer og ekstra inntekts- og likviditetsstøtte.

Helse Midt-Norge RHF har i anledning spørsmålet innhentet et innspill fra Helse Møre og Romsdal HF. Her opplyses det at det ikke er lagt opp til at brannvesenet skal overta oppgaver som tilligger ambulansetjenesten eller alene kompensere for endringer i ambulanseberedskapen. Akutthjelperordninger, der blant annet brannvesen og andre ressurser kan inngå, brukes allerede flere steder som et supplement til den ordinære akuttmedisinske tjenesten.

Kommunene og spesialisthelsetjenesten har ulike, men gjensidig avhengige oppgaver i den akuttmedisinske beredskapen. Den videre utformingen av den akuttmedisinske beredskapen i Harøya, Midsund og Geiranger skjer derfor i et tett samarbeid med de berørte kommunene. Målet er et samlet, trygt og faglig forsvarlig akuttmedisinsk tilbud. Helseforetaket har det helhetlige ansvaret for ambulansetjenesten. Vedtaket som ble fattet av styret i Helse Møre og Romsdal HF 17. juni i år legger til grunn at nødvendige risikoreduserende og kompenserende tiltak skal være på plass før eventuelle endringer i ambulansetilbudet gjennomføres.