Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsministeren i lys av den siste utviklingen der politiet og PST har siktet Telenor i Myanmar saken fremdeles nekte Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i regjeringen Støres styringsdialog med Telenor ASA?

Begrunnelse

Telenor er nå siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar og for overtredelse av sanksjonsloven. Politiet og PST skal få ro til å gjøre sin jobb i denne saken.

Men denne siste utviklingen understreker ytterligere alvoret i denne saken. Staten eier over halvparten av Telenor, og det er hevet over enhver tvil at regjeringen har vært tett på prosessen i denne saken som endte med at Telenor solgte seg ut i Myanmar, og som har ført til alvorlige konsekvenser for opposisjonelle i militærdiktaturet.

Stortingets kontroll og konstitusjonskomite har ved leder Per-Willy Amundsen, i flere runder, anmodet statsministeren og næringsministeren om å utlevere relevante dokumenter som klargjør hvorvidt regjeringen var kjent med Telenors mulige brudd på menneskerettighetene, gjennom sistnevntes operasjoner i Myanmar. Dette basert på tilsvarende opplysninger som har ført til at Kripos og PST nå har tatt ut siktelse mot Telenor, for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten samt brudd på sanksjonslovgivningen.

Dette har imidlertid regjeringen ikke valgt å etterkomme.

20. november 2025 skrev statsministeren blant annet følgende til komiteen:
«I tråd med langvarig konstitusjonell praksis, fra skiftende regjeringer utgått fra ulike partier, finner jeg ikke grunn til å gå inn på regjeringens interne prosesser eller hvilke interne vurderinger regjeringen eventuelt foretok.»

Tilsvarende har næringsministeren nektet kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn basert på lignende begrunnelser. Dette ut fra en lovforståelse som Stortinget ikke nødvendigvis deler, og som er egnet til å vanskeliggjøre kontroll- og konstitusjonskomiteens kontrollfunksjon av regjeringen.

Ettersom regjeringen har nektet Stortinget innsyn i styringsdialogen med Telenor ASA, har Stortinget enstemmig, etter forslag fra FrP, vedtatt å gi Riksrevisjonen oppdrag om å granske saken. Det er ventet en rapport om regjeringens involvering i saken fra Riksrevisjonen før årsskiftet. Men politiets og PST sin siktelse gjør saken enda mer alvorlig, og understreker behovet for at det gis merinnsyn i denne saken for å bringe på det rene hvilke vurderinger og eventuelle råd regjeringen har gitt underveis.

Svar

Jonas Gahr Støre: Spørsmålet berører en sak med et stort alvor, først og fremst for lokalbefolkningen i Myanmar.
Saken berører også ulike regjeringer. Kuppet i Myanmar og Telenors beslutning om å selge virksomheten fant sted under regjeringen Solberg, mens gjennomføringen av salget i mars 2022 skjedde under min regjering.
Regjeringen har til kontroll- og konstitusjonskomiteen grundig gjort rede for sin håndtering av saken. Det har også vært gitt orienteringer til Stortinget underveis. Jeg viser i den forbindelse til næringsministerens, utenriksministerens og mine svarbrev med vedlegg til kontroll- og konstitusjonskomiteen i november og desember 2025 og januar 2026.
I tråd med ansvarsfordelingen i selskapslovgivningen og statens eierskapspolitikk slik den fremkommer av de ulike eierskapsmeldingene, som har fått bred tilslutning i Stortinget, er det styret i Telenor som hadde og har ansvaret for virksomheten selskapet hadde i Myanmar. Statens rolle som eier har vært å følge opp statens eierskapspolitikk, herunder statens forventninger til selskapene. Dette er en linje min regjering har fulgt, og som jeg oppfatter at også Solberg-regjeringen fulgte.

I næringsministerens og mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, begge datert 3. november 2025, er det grundig gjort rede for rammene for og praksis knyttet til fremleggelse av dokumenter fra regjeringen. Disse rammene er utviklet gjennom praksis fra ulike regjeringer utgått av ulike partier, jf. blant annet retningslinjene om Regjeringens forhold til Stortinget kapittel 8.3–8.7 utgitt av Statsministerens kontor.
At regjeringer utgått fra flere partier i en rekke tilfeller har vært tilbakeholdene med å fremlegge dokumenter fra eierdialogen med selskapene, skyldes hensynene det er gjort rede for i næringsministerens brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 3. november 2025. Fortrolighet rundt eierdialogen er blant annet viktig for å sikre at selskaper der staten er eier ikke blir tilbakeholdne med å dele informasjon med eierdepartementet.
Jeg vil for øvrig trekke frem at Stortingets eget kontrollorgan, Riksrevisjonen, har adgang til å gå gjennom dokumenter fra eierdialogen med selskaper, dersom de ønsker det. Stortinget har etter innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen bedt Riksrevisjonen revidere statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar. I forbindelse med gjennomgangen har Riksrevisjonen anmodet om, og fra Nærings- og fiskeridepartementet fått oversendt dokumenter knyttet til eierdialogen med Telenor.