Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): På grunn av finansieringsmodellen for nye sykehusbygg vurderer Helse Vest å gjennomføre nødvendig utbygging av sentralblokken ved Haukeland sykehus over en periode på 20 år. Dette vil føre til mangel på operasjonssaler, ansatte som må jobbe på en byggeplass og en merkostnad på 4,1 milliarder kroner.
Vil statsråden gripe inn for å unngå denne ødeleggende byggeprosessen og sikre en raskere og mer hensiktsmessig utbygging av sentralblokken?

Begrunnelse

Bergens Tidende omtalte om den planlagte rehabiliteringen og utbyggingen av Sentralblokken ved Haukeland universitetssjukehus i august. Der fremgår det at prosjektet bremses som følge av at Helse Bergen ligger 120 millioner bak budsjett så langt i år. Bremsen kan derimot innebære at Haukeland vil mangle senger og operasjonsstuer i opptil 20 år. Det er også advart om at operasjonsstuer midlertidig kan måtte etableres på parkeringsdekket.
Sentralblokken har et stort vedlikeholdsetterslep. Bygget er en sentral del av Haukeland universitetssjukehus og rommer viktige funksjoner. Uten utbyggingen vil Helse Bergen få vansker med å gi folket behandlingen de har krav på. Ett lengre tidsintervall for utbyggingen vil føre til at de ansatte må jobbe på en byggeplass over en lang periode, dette er verken bra for de ansatte eller pasientene.
Denne saken og flere andre illustrerer en grunnleggende utfordring ved dagens finansieringsmodell for nye sykehusbygg. Når nødvendige sykehusinvesteringer må finansieres innenfor helseforetakenes ordinære økonomiske rammer, blir konsekvensen at prosjekter deles opp, utsettes eller gjennomføres på en mindre hensiktsmessig måte. I dette tilfellet er det opplyst at en langvarig og oppstykket byggeprosess kan gi en merkostnad på 4,1 milliarder kroner, dersom prosjektet blir strekt fra 10 til 16 år.

Svar

Jan Christian Vestre: Styret i Helse Bergen HF vedtok i januar 2024 å utvikle et helhetlig konsept for oppgradering av Sentralblokka. Før det var planen gradvis oppgradering etter hvert som behovene meldte seg. Oppdatert økonomisk langtidsplan for Helse Vest RHF viser hvordan de økonomiske rammene til drift og investeringer kan bli framover. Resultatene i Helse Vest er svakere enn planlagt så langt i 2026. Dette vil påvirke handlingsrommet framover.

Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseregionene som beslutter investeringer innenfor tilgjengelig økonomi og likviditet. Muligheter for lån gjør at helseforetakene kan gjennomføre investeringer raskere enn dersom de ikke fikk lån. Uten tilførsel av likviditet i form av lån ville det tatt lang tid å spare opp nødvendig kapital til å kunne gjennomføre store investeringer.

Representanten Abrahamsen gir i sitt spørsmål inntrykk av at det blir mer penger til investeringer i sykehusbygg dersom vi endrer finansieringsmodellen. Jeg er enig i at en endring vil kunne medføre at enkeltprosjekter kan gjennomføres raskere når behovet for egenkapital bortfaller, men innenfor en uendret ramme vil dette i så fall måtte kreve at andre prosjekter utsettes eller deles opp. Det er videre ikke sikkert at dette prosjektet vil bli prioritert fremfor andre prosjekter i andre deler av landet i en endret modell. Alternativet til at helseforetakene eier byggene selv, er for eksempel at staten bygger og deretter leier ut byggene til helseforetakene. Det er ikke sikkert at det er billigere å leie byggene enn å eie dem selv dersom vi innfører en statlig husleiemodell.

Regjeringen er åpen for å endre på måten vi organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Samtidig kan vi ikke endre en tjeneste med over 150 000 ansatte uten grundige prosesser. En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform. En vurdering av finansieringsmodellen for investeringer inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 2. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer.